NRK Meny
Normal

Disse føflekkene bør du være oppmerksom på

Ni av ti overlever føflekkreften om den blir oppdaget tidlig nok, ifølge Kreftregisteret.

I dag arrangerer Kreftforeningen og hudleger landet over hudsjekkdagen Euromelanoma. Mange nordmenn har booket time for å sjekke føflekkene sine.

Får du ikke sjekket deg i dag, kan du oppsøke hudlege selv når som helst. Hvis du er i tvil om du har føflekker som bør bli sjekket, kommer det en hjelpende hånd her.

Du bør sjekke huden din for flekker som:

  • Endrer størrelse, farge og/eller form.
  • Skiller seg ut fra andre flekker du har.
  • Er asymmetriske eller har uklar avgrensning.
  • Føles ruglete.
  • Har ulike fargenyanser.
  • Klør.
  • Blør eller væsker.
  • Har en glinsende overflate.
  • Ser ut som et sår som ikke vil gro.

Hvis du ser to eller flere av disse faretegnene, bør du oppsøke lege, ifølge Euromelanoma.

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest

I 2014 var det 2003 nordmenn som fikk føflekkreft - ganske likt fordelt mellom kvinner og menn.

– Føflekkreft er den kreftformen som har økt mest av alle kreftformer på 2000-tallet, sier Trude Eid Robsahm, forsker ved Kreftregisteret, til NRK.

Trude Eid Robsahm

Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret, og mener vi kan bli bedre på å sjekke føflekkene våre.

Foto: Ann-Eli Wang / Kreftregisteret

Generelt er prognosen god ved føflekkreft, fordi de fleste kommer tidsnok til lege og kan bli operert, ifølge Robsahm.

– Men prognosen faller drastisk dersom man har spredning. Dødeligheten i Norge har økt, og vi har høyest dødelighet i Europa. Menn har høyere dødelighet enn kvinner, sier hun, og fortsetter:

– Vi kan bli bedre på å sjekke føflekkene våre. Særlig menn må blir bedre - sjekk selv og be kona, venner og gjerne fastlege ta en titt, særlig på baksiden av kroppen din.

Eldre mest utsatt

De fleste tilfeller av føflekkreft kommer etter 50-årsalderen.

– Men dette er en kreftform som også rammer yngre voksne, og er den nest vanligste kreftformen for aldersgruppen 25-49 år for begge kjønn, forteller Robsahm.

– De som har mange føflekker, er lyse i huden og har lyst og rødlig hår, har høyere risiko for å få føflekkreft, forklarer forskeren.

De fleste tilfeller av føflekkreft kommer på overkroppen, ifølge Robsahm.

– Det skyldes nok at det er der vi oftest har gjentatt hard eksponering av sol, såkalt sjokk-soling. Fordi vi i Norge ikke har sommersol hver dag, har vi få dager å bli brun på, og aksepterer solbrenthet på veien, forteller hun.

Hudlege

Du bør kontakte lege så fort som mulig hvis du merker føflekkforandringer.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Kommer man til legen før sykdommen har spredt seg, er overlevelsen generelt god.

– 85 prosent menn og 90 prosent kvinner er i live etter fem år, forklarer Robsahm.

Ved spredning til andre organer, er prognosen dårlig.

– 10 til 15 prosent er live etter fem år. I de siste par årene har ny immunbehandling vist seg å kunne gi bedre leveutsikter for de med spredning, men det er for tidlig å kunne se potensielle resultater i vår statistikk, forteller forskeren.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.