NRK Meny
Normal

Derfor får du kreft

Svensk forsker har svar på gåten.

kreft (illustrasjonsbilde)
Foto: Colourbox

Nesten halvparten av oss får kreft en gang i løpet av livet. Forskning har vist mange sammenhenger mellom livsførsel, miljøpåvirkning og genetisk arv, men fortsatt er det en gåte hvorfor det er så lett for oss å utvikle sykdommen.

Den svenske forskeren Rolf Ohlsson ved Karolinska Institutet mener han har funnet svaret.

Det viser seg nemlig at genene som styrer cellevekst, blir arvet bare fra mor eller bare fra far. Siden genene våre opptrer i par, betyr det at det ene genet i disse parene blir skrudd av før vi blir født.

Dermed blir kroppen ekstra sårbar for ubalanse i celleutviklingen.

Skrur seg av

I arvematerialet vårt har vi omtrent 100 gener som fremmer vekst av cellene og like mange som bremser utviklingen. I en frisk kropp utgjør disse genene en fin balanse.

Kreftsykdom begynner alltid med at et bremsegen skrur seg av, mener Ohlsson.

Ofte fører dette til en kjedereaksjon, siden genparene opptrer i klynger. Faktisk blir ofte det hvilende genet i vekstparet også skrudd på i denne prosessen, slik at virkningen blir verre.

Celleveksten kommer ut av kontroll, og celler begynner å vokse uhemmet.

Hadde disse genparene hatt to aktive gener, ville kroppen vært betydelig mer motstandsdyktig mot mutasjoner.

Kan få stor betydning

Hadde disse genparene hatt to aktive gener, ville kroppen vært betydelig mer motstandsdyktig mot mutasjoner. Dette er kanskje også med på å forklare hvorfor noen kan leve lange liv uten å utvikle noen form for kreft.

Ohlsson mener nemlig at noen har mer robuste genpar for cellevekst enn andre. Gener kan være halvveis avslått, som en dimmet lyspære.

Ohlssons funn kan få stor betydning for forskningsinnsatsen mot kreft. Dersom man vet hvordan sykdommen starter, blir det også lettere å finne en kur.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.