– Matpakka er klar for søppeldynga

- Matpakka kan føre til frustrasjoner og mobbing, og gir oss et klasseskille, mener sosialantropolog Runar Døving.

Matpakker

Matpakkene er utdatert, og gir flere problemer enn de løser, mener flere NRK.no har snakket med.

Foto: Silje Kolaas

Skillet i matveien kan først og fremst lede til frustrasjon og følelse av mindreverd hos barnehage- og skolebarn som ikke har en fancy lunsj, som føler seg forskjellsbehandlet og som i tur reagerer med frustrasjon og sinne. I ytterste konsekvens gir matpakka oss et klasseskille, mener sosialantropolog Runar Døving.

Professor Runar Døving ved Markedshøyskolen

Sosialantropolog Runar Døving har forsket mye på forbrukeratferd. Han dømmer den tradisjonelle norske matpakka nord og ned.

Foto: Markedshøyskolen

– Og det er ikke noe nytt fenomen. I gamle dager ga de rike sine barn kjøttpålegg, mens de fattige ga sukker. De fattige barna får sukker og knapt nok det, mens de velstående med foreldre med ernæringskompetanse får sunn næring. Det gjenskaper ulikheten til de grader, for næring er forutsetning for å lære, sier Døving til NRK.no.

Forskjellen i matpakka gjør forskjell på ungene, men først og fremst er Døving opptatt av å kvitte seg med hele matpakka.

– Hvis man vil at barna med dumme foreldre skal bli dumme i neste generasjon, kan man fortsette med matpakke. Da gjenskaper man ernæringsfattigdom og dårlig evne til å lære. Får du en bolle klokka elleve, er det lite som tyder på at du får med deg mattekunnskapene klokka tre, sier han.

LES OGSÅ: Vil ha skolemat inn i budsjettet
LES OGSÅ: Slik holder du matpakka kald

– Sleng matpakka på dynga

Døving har flere ganger engasjert seg mot matpakka, fordi den ble funnet opp på en tid da Norge var et fattig land, og at det ennå ikke har gått opp for oss at mat er billig og nordmenn flest er rike.

– Matpakken er moden for historiens skraphaug, det er en historisk overlevning som ikke har noe i vårt samfunn å gjøre. Sleng den på dynga, sier han.

Han får, kanskje ikke så overraskende, støtte fra organisasjonen Skolematens venner, som kjemper for å innføre faste måltider i skolen.

Unn Karin Olsen, daglig leder i Skolematens venner

Unn Karin Olsen, daglig leder i Skolematens venner.

Foto: Skolematens venner

– Barn vil tilhøre ei gruppe, men matpakken er individuell og privat. Den har egne løsninger, markert med egen innpakning, og det blir en måte å være forskjellig på, heller enn å være lik, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i organisasjonen til NRK.no.

Olsen mener matpakken er for lite inviterende, for privat, og den inviterer ikke til en positiv matkultur. Derfor har den effekten at den gjør forskjell på barna.

– Man vil jo ungene det beste, men så sitter det en unge der med en forelder som ikke gjør samme innsatsen. Da kan det barnet kanskje ta det ut i frustrasjon eller aggresjon.

– Skolemat ville hjulpet de dårligere stilte

I Utdanningsforbundet forteller politisk rådgiver Jens Garbo at de ikke har konkrete undersøkelser rundt matpakka, men at det er en sammenheng mellom dårlig næring og dårlig læring.

– Det finnes god dokumentasjon på sammenhengen mellom sosioøkonomisk tilhørighet og kvaliteten på kostholdet i familien. Og det fins dokumentasjon på betydningen godt kosthold har for prestasjoner og utvikling hos barn og unge.
Lærere ser dette hver dag, sier Garbo til NRK.no.

Garbo mener det er et stort problem at en del barn ikke får med seg mat , og heller ikke spiser en skikkelig frokost før de drar hjemmefra.

– Dette vil alle kloke lærere raskt ta opp med foreldre eller foresatte, og mye kan ordne seg da, men ikke for alle. Da må skolen prøve å etablere alternativ som kan kompensere, sier han.

– Det er ingen tvil om at de land som har tradisjon for skikkelige, og gjerne varme, skolemåltid gjennom den ordningen hjelper barn som ellers ville fått et dårligere kosthold.

Lite motstand mot skolemat, men få partier prioriterer

Skolematdiskusjonen er ikke ny, og senest for tre uker siden var den tema under stortingsvalget. Det var ingen klar og markert motstand mot et fast skolemåltid hos de nye regjeringspartiene, men de fleste av partiene prioriterte ned denne siden ved skolehverdagen i valgkampen.

LES OGSÅ: Dette mener partiene om skolemat

Det betyr at det foreløpig er lite som tyder på at matpakka blir erstattet med et fast fellesmåltid i skolene i nærmeste framtid.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)