NRK Meny
Normal

Dette mener partiene om skolemat

Bør norske skolebarn få servert mat på skolen? Se hva de ulike partiene mener.

svensk skolelunsj

Eksempel på en svensk skolelunsj. Norske partier er sterkt uenige om hvorvidt mat bør serveres på skolen.

Foto: Tonje Grimstad / NRK

– Det er krise at norske barn ikke får servert mat på skolen, sier seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima til NRK.no i dag.

Flere andre ernæringseksperter tar i dag til orde for at servering av mat på skolen ville vært bra for folkehelsen.

Men de forskjellige politiske partiene er langt fra samstemte når de snakker om servering av lunsj på skolen.

– Nå er jeg dritt lei at vi diskuterer skolemat, når det er andre ting som er viktigere, sier utdanningspolitisk talsmann Tord Lien i Fremskrittspartiet (Frp).

Mange av de andre borgerlige partiene tar også til orde for at søkelyset bør rettes mot andre tiltak i skolen, for eksempel flere lærere og etterutdanning.

På den andre siden av blokken, er det Sosialistisk venstreparti som i mange år har lovet gratis skolemat til elevene. Flere andre partier på venstresiden støtter også forslaget om å prioritere mat på skolen, enten gjennom gratis mat eller utvidet skolefruktordning.

NRK.no har spurt samtlige store politiske partier om hvordan de stiller seg til matservering på skolene. Partiene er presentert i alfabetisk rekkefølge:

Arbeiderpartiet

Marianne Aasen (Ap)

Marianne Aasen er kunnskapspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for sunn mat i skolen, sier kunnskapspolitisk talsperson Marianne Aasen i Arbeiderpartiet, til NRK.no.

– Hva mener du med å «tilrettelegge for sunn mat»?

– Det betyr at alle nye skoler eller skoler som pusses opp, bør ha kjøkken eller kantine hvor det er mulig å lage enkel mat som et minimum. Slik det gjøres i dag mange steder, særlig ungdomsskoler og videregående. I noen kommuner har de allerede storkjøkken i nærheten som kan brukes. Det er svært viktig med gode, lokale løsninger.

Aasen sier dette er nødvendig for å bedre helsen hos barn, og på lang sikt folkehelsen.

– Dessuten vil sunn mat fremme læring og kunnskap i skolen. Usunn mat eller ingen mat fremmer ikke læring, sier Aasen.

– Hvordan skal det finansieres?

– Det må tas gradvis og tilpasses lokale løsninger. Staten betaler i dag frukt og grønt i ungdomsskolen og skoler med første til tiende trinn. Det er en god start.

Fremskrittspartiet

Tord Lien

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Tord Lien, sier at akkurat nå er det viktigere å heve lærerressursene enn statlig finansiert skolelunsj.

Foto: Morten Andersen / NRK

Fremskrittspartiet utelukker ikke at partiet vil kjempe for skolemat en gang i fremtiden, men akkurat nå er det andre skoleprosjekter partiet ønsker å prioritere.

På spørsmål om partiet sier ja eller nei til skolemat, svarer utdanningspolitisk talsmann Tord Lien følgende:

– Ikke de neste fire årene, men kanskje på sikt, sier Lien til NRK.no, og legger til:

– Vi sier ja til dagens skolefruktordning, og på sikt bør vi få til noe mer. Men det viktigste nå er at vi hever lærerressursene, til den situasjonen er tilfredsstillende. Vi kan ikke prioritere skolemat de neste fire årene.

Høyre

Aspaker

Stortingsrepresentant for Høyre, Elisabeth Aspaker, vil i likhet med mange av de borgerlige partiene, prioritere lærerne fremfor statlig finansiert skolemat.

Foto: Dan Henrik Klausen

– Vi ønsker ikke en ordning med statlig finansiert skolemat, uttaler stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker i Høyre.

Aspaker legger til at partiet lar dette være opp til den enkelte kommune å ta stilling til.

– Høyre mener vi må prioritere det viktigste først. Derfor vil vi bruke pengene på det forskningen viser har best effekt for elevene, nemlig læreren. Høyre har årlig satt av en milliard kroner på etter- og videreutdanning av lærere, og vil blant annet sørge for å gi 10.000 lærere nødvendig faglig påfyll i matematikk de neste fem årene.

  • Se Forbrukerinspektørenes sending om skolemat på onsdag klokken 19.45 på NRK1 eller på tv.nrk.no.

Kristelig Folkeparti

Dagrun Eriksen

Nestleder Dagrun Eriksen i Kristelig Folkeparti vil prioritere andre ting enn felles lunsjordning til alle skolebarn.

Foto: Hans H. Bjørstad

Kristelig Folkeparti sier nei til skolematordning. Nestleder Dagrun Eriksen sier at både de menneskelige og økonomiske ressursene skal prioriteres annerledes.

– De fleste lærerne føler i dag at de bidrar til veldig mye mer enn de er utdannet til, og hvis de i tillegg skal ha ansvar for skolematen, tror jeg det er mange som vil føle de har for mange oppgaver, sier Eriksen til NRK.no.

KrF-nestlederen sier det er viktigere å sette av penger til å bedre matfaget.

– Min bekymring er at når disse barna en gang blir 18, 20, 30 år og flytter for seg selv, da må de klare å ta ansvar for maten selv. Da må de lære å ha et bevisst ansvar for kostholdet, noe de ikke får om staten skal bringe mat på bordet. Vi ønsker derfor heller å bruke pengene på matfaget, slik at skolene kan bruke penger på gode råvarer og kunnskap til å lære å lage skikkelig god og spennende mat, sier Eriksen.

Miljøpartiet De Grønne

Hanne Marcussen

Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne og førstekandidat i Oslo for Miljøpartiet De Grønne. Hun er klar på at partiet ønsker skolemat, men har foreløpig ikke bestemt seg for hvordan det skal finansieres.

Foto: Monica Løvdahl

– Ja til skolemat!, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne for Miljøpartiet De Grønne.

Litt mer konkret betyr det at partiet vil utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen, og på sikt innføre et gratis skolemåltid.

– Vi vil ha et fokus på mat og ernæring i skolen, sammen med mer praktisk læring. Vi vil også arbeide for at alle grunnskoler får egen skolehage eller tilgang til gratis leie av parseller i nærområdet. Dette vil føre til en mer helhetlig forståelse for mat og helse, sier Marcussen.

Hun sier videre at partiet ikke har tatt stilling til hvordan ordningen skal finansieres, men viser til Finland, som finansierer skolemat over skatteseddelen og Island, der foreldrene bidrar.

Rødt

Moxnes

Bjørnar Moxnes er leder i Rødt og ønsker at barn skal få servert skolelunsj.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Leder Bjørnar Moxnes i Rødt, svarer klart «ja» på spørsmål om barn bør få tilbud om mat på skolen.

– Barn burde sikres et solid måltid i løpet av skoledagen. Både med tanke på læring, men også med tanke på de barna som kanskje ikke får med bra mat hjemmefra, sier Moxnes til NRK.no.

En slik skolematordning skal ifølge Rødt-lederen finansieres ved å prioritere vekk andre milliardinvesteringer.

– Er det noe vi må ta oss råd til, så er det å sikre barna en god skolegang. Vi vil finansiere det over skatteseddelen, og prioritere dette over dyre OL-planer og kjøp av angrepsfly til hundrevis av milliarder, sier Moxnes.

Senterpartiet

Statssekretær Dagfinn Sundsbø

Statssekretær Dagfinn Sundsbø i Senterpartiet sier partiet vil jobbe for å innføre skolemåltid finansiert med bevilgninger over statsbudsjettet.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Senterpartiets talsmann og stortingspolitiker Dagfinn Sundsbø referer til partiprogrammet på spørsmål om partiets holdninger til skolemat.

– I vårt program heter det at Senterpartiet vil arbeide for innføring av skolemåltid. For at elevene skal ha god helse og godt læringsutbytte må skoledagen legges til rette for et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet. Ordningen med frukt og grønt må ikke fjernes, men utvides, skriver Sundsbø i en e-post til NRK.no.

Pengene til å utvide dagens fruktordning, bør ifølge Sp bli bevilget gjennom statsbudsjettet.

– På samme måte som dagens ordning med frukt og grønt ble innført med bevilgninger over statsbudsjettet, må kommunene kompenseres for en videreføring og utvidelse av ordningen.

Sosialistisk venstreparti

SV-leder Audun Lysbakken

Partileder Audun Lysbakken i Sosialistisk Venstreparti sier ja til gratis skolemat, likhet med sin forgjenger Kristin Halvorsen.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Sosialistisk venstreparti har i flere år snakket om gratis lunsj til skolebarn, og partileder Audun Lysbakken fører kampen videre.

– SV vil ha et gratis måltid på skolen for alle, fordi læring og ernæring henger sammen. Sunn mat og fysisk aktivitet er viktig for helsa og øker konsentrasjonsevnen og dermed læringen, uttaler Lysbakken til NRK.no.

Matkostnadene skal finansieres med finansskatt.

– SV ønsker å gi fra banker til barn og besteforeldre. Vi går inn for en finansskatt som kan gi opp til ni milliarder kroner i økte skatteinntekter. Pengene skal brukes til økt velferd.

Ifølge SV vil en slik skatt kompensere for at finansnæringa i stor grad ikke betaler moms.

Venstre

Guri Melby

Venstre-politiker Guri Melby synes det er fint at enkelte kommuner satser på skolemat til barna, men mener de statlige kronene bør prioriteres annerledes.

Foto: NRK

Venstre sier de på ingen måte er mot skolemat eller frukt og grønt i skolen.

– Slett ikke – men vi prioriterer de statlige kronene annerledes på nåværende tidspunkt, sier stortingsrepresentant og sentralstyremedlem Guri Melby i Venstre.

Pengene vil Venstre heller bruke på flere lærere og etterutdanning, fordi partiet mener det er mangel på lærere og at for få av grunnskolelærerne har de formelle kvalifikasjonene på plass.

– Venstres hovedprioritering i budsjettsammenheng – i forrige, nåværende og kommende stortingsperiode – en satsing på å sikre mange nok og faglig oppdaterte lærere i norsk skole. Dette er det Venstre mener at de store pengene over statsbudsjettet bør brukes på, sier Melby.

Melby applauderer lokale skolemattiltak.

– Venstre er enig i at godt kosthold er viktig også for skoleelever – blant annet som et forebyggende helsetiltak. Derfor er vi svært positive til lokale ordninger med skolemattilbud, for eksempel som ved Hundsund skole i Bærum.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget