– Kan skape forbigående angst

– Det skjer en kognitiv utvikling mot slutten av barnehagealder og de første par årene på skolen. I sju til åtteårsalderen får gjerne barnet en ny forståelse av verden. Barnet skjønner at det er ting som mamma og pappa ikke kan kontrollere og forhindre, sier Marianne Villabø, psykolog ved Ahus.

I barnehagealder tror barnet at foreldrene kan ordne opp i alt. Foreldre blir sett på som superhelter. I småskolealder forstår barnet at det skjer ting i verden som man ikke rår over, og at det har konsekvenser.

– De skjønner at foreldrene kan blir utsatt for hendelser, og de forstår at døden er permanent. Dette kan skape forbigående angst, forteller hun.

Denne redselen viser seg i bekymringer, gjerne på kveldstid, og barnet kan få mareritt. Engstelsen er ofte knyttet til innbruddstyver, kidnapping og at noe skal skje med mor og far.

• Vær oppmerksom på stress hos barn

– Vanlig for skolestartere

– Separasjonsangst utspiller seg når barn er adskilt fra de voksne barnet er tett knyttet til, og mange kan plages av separasjonsangst både i barnehagealder, barneskolealder og senere, sier psykolog Solfrid Raknes, som har utviklet en app som skal hjelpe barn å sette ord på følelser.

Hennes erfaring er at separasjonsangst gjerne inntreffer når barnet skal begynne på skolen.

– Det forventes at barnet skal bli mer selvstendig, og engstelsen spiller seg ut når barnet skal være alene, klare noe selv, eller være sammen med mennesker han eller hun ikke er trygg på.

Ifølge Regionalt kunnskapssenter for barn og unge skiller man mellom normal utviklingsangst og separasjonsangst. Det som avgjør er symptomene, på hvilken måte angsten påvirker barnet i dagliglivet og om det vedvarer.

– Går som regel over av seg selv

Marianne Villabø understreker at engstelsen for de fleste barn går over av seg selv. For noen vil det imidlertid påvirke skolegang, fritidsaktiviteter og sosialt liv.

– Noen takler ikke at foreldrene er i en annen del av huset. Det kan bli vanskelig å sove alene, noe som fører til at mange foreldre blir liggende på madrass på gulvet i en lang periode.

Villabø forteller at mange foreldre opplever situasjonen som anstrengende. Logistikken blir vanskelig om barnet må følges overalt.

– Barnet går glipp av overnatting hos venner, og frustrasjonen øker på hjemmebane.

Etter hvert blir det en «ond sirkel».

– Når barn i ni til tiårsalderen kommer til psykolog, er dette en vanlig problemstilling, opplyser Villabø.

Hun minner om at det er hjelp å få. Helsesøster på skolen og psykisk helseteam i kommunen er de første som bør kontaktes.

– For de fleste skal det ikke så mye behandling til før situasjonen bedrer seg, avslutter psykologen.

• Slik styrker du barnas selvfølelse