Hvilken dagligvarekjede er den beste for kunder som er opptatt av miljø og etikk?
Emballasjen forteller slett ikke alt om matvarenes innhold og historie. Derfor har miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender gjort en spørreundersøkelse om kjedenes vareutvalg, drift og miljøpolicy.
Avfall og kasting av mat er også undersøkt.
– Det mest overraskende er hvor dårlige resultatene er hos de dårligste kjedene. Forbrukere som er opptatt av miljø bør styre unna butikkene deres, sier Arild Hermstad, lederen i Framtiden i våre hender, til NRK.no.
Resultatet viser at Bunnpris totalt sett er landets dårligste på miljø, mens Rimi og ICA Supermarked havner nest sist.
Ifølge undersøkelsen er Bunnpris den eneste kjeden som ikke har en egen miljøpolicy. Bunnpris er også dårligst på energibruk, men scorer best når det gjelder søppelmengde utenom matavfall.
I motsatt ende av skalaen får Meny tommelen opp for blant annet energibruk (nest best), transport og en tydelig miljøpolicy. Meny har også det beste utvalget av økologisk mat.
Meny kåres som miljøvinner, selv om kjeden kan bli bedre både når det gjelder miljømerkede varer, avfall og bærekraftig sjømat.
Alt i alt er Coop Extra nest best. Kiwi har også en ganske bra miljøprofil.
- LES OGSÅ:
Dobbeltkontroll
For å kontrollere det faktiske utvalget av økologiske og miljømerkede varer har Framtiden i våre hender også besøkt en rekke butikker flere steder i landet.
Butikksjekken viste store avvik fra spørreundersøkelsen når det gjelder utvalget av økologisk mat.
Oppsummert rangeres dagligvarekjedene i denne rekkefølgen:
- Meny
- Coop Extra
- Kiwi
- Coop Prix
- Rema 1000
- ICA Supermarked
- Rimi
- Bunnpris
Legger seg ikke flat
Å være miljøvennlig er ofte lønnsomt, sier Christian Lykke i Bunnpris.
Foto: Morten Andersen / NRK– Slik denne undersøkelsen er lagt opp, har jeg full forståelse for at vi kommer dårligst ut. Men vi legger oss slett ikke langflate, sier Bunnpris-kjøpmann Christian Lykke i en kommentar til NRK.no.
– Vår innsats for miljøet er å redusere energibruken og kaste minst mulig mat og søppel. Bunnpris-butikkene er designet for å bruke minst mulig energi, men vi har ikke ansatt noen for å dokumentere det, sier han.
Lykke mener at miljøundersøkelsen handler lite om konkrete tiltak i hver enkelt butikk, men desto mer om hvorvidt kjedene kan dokumentere i detalj hva tiltakene handler om.
I mange Bunnpris-butikker er for eksempel kjølevarene samlet i et såkalt walk-in-kjølerom, som han mener er veldig energisparende. Undersøkelsen omfatter ikke slike løsninger, noe han stusser over.
– Slike kjølerom reduserer energibruken med nesten 70 prosent i forhold til vanlige kjøledisker. Da blir det på grensen til komisk at vi kommer på sisteplass når det gjelder energibruk, sier kjøpmannen.
– Vår kjede drives av bare 16 personer. Vi har ikke ressurser til lage en masse dokumentasjon, slik de store kjedene har. Derfor er vi dømt til å tape, sier han.
– I private bransjer som vår handler det meste om lønnsomhet. Alternativet er konkurs. Og lønnsomhet henger ofte sammen med det å være miljøvennlig. Å kaste mat er det samme som å kaste penger, derfor gjør vi vårt beste for å unngå det. Men vi kan altså ikke dokumentere dette med detaljerte tall, sier Christian Lykke.
Han beklager heller ikke at Bunnpris har det dårligste utvalget av økologisk mat.
– I den grad kundene vil ha økologisk merkede varer, så får de det. Men for oss er det viktigere at produksjonsmetodene generelt blir litt mer økologiske enn at den ene prosenten heløkologiske varer får stor plass i hyllene, sier Lykke.
- LES OGSÅ:
Priser og veldedighet
Arild Hermstad i Framtiden i våre hender er forbauset over hvor lite bransjen vet om hvilke økologiske varer de faktisk selger. Miljøorganisasjonen måtte selv sjekke dette i butikkene.
De dårligste kjedene er virkelig dårlige, mener Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.
Foto: Arne Storrønningen / Framtiden i våre hender– Bransjen har detaljkunnskap om kundenes handlevaner, men ikke om andelen økologiske varer i hyllene. En nærliggende konklusjon er at kjedene ikke bryr seg om økologi i særlig grad. Det holder ikke, sier han.
Tonnevis går i søpla
Hvert år kaster vi mer enn her i landet. Husholdningene står for mesteparten av det som havner i søpla, men også butikkene bidrar med ikke ubetydelige mengder.
Undersøkelsen viser at alle dagligvarekjedene har oversikt over hvor mye mat de kaster, og at alle har rutiner som skal redusere mengden.
Samtlige setter ned prisene eller gir bort matvarer til veldedighet når utløpsdatoen nærmer seg.
Men ingen av dem kan dokumentere hvor mye matspillet deres er redusert de siste fem årene.
Alt i alt mener Framtiden i våre hender at alle er like gode når det gjelder matkasting.
LES OGSÅ:
Overordnet politikk?
Kategorien miljøpolicy handler om hvorvidt eierne har en overordnet politikk for å redusere miljøbelastningene utover energibruken i butikkene og forbruket av drivstoff til transport. Her er også opplæring av ansatte undersøkt.
Meny og Kiwi peker seg positivt ut med full pott i denne kategorien, mens altså Bunnpris får null poeng for ikke å ha noen slik policy i det hele tatt.
Undersøkelsen av miljømerkede varer (med svane- eller blomst-merket) omfatter toalett- og tørkepapir, bleier og rengjøringsprodukter (unntatt tøymyknere og oppvaskmidler).
Kategorien bærekraftig sjømat gjelder blant annet salg av scampi (asiatiske kjempereker). Ifølge Framtiden i våre hender kan scampioppdrett medføre svært alvorlige inngrep i miljøet, spesielt ved rydding av mangroveskog i kystområder.
Spørsmålet er da om kjedene avstår fra å selge scampi, eller om produksjonen er miljøsertifisert. Undersøkelsen omfatter også salg av fisk fra bestander som er truet ifølge sjømatguiden til WWF-Norge.
Miljøgifter handler om hvorvidt butikkene har flere begrensninger enn det loven krever når det gjelder salg av varer med helse- og miljøskadelige stoffer.
– Skuffende
Arild Hermstad i Framtiden i våre hender er skuffet over at ingen av dagligvarekjedene kan dokumentere de siste årenes utvikling i mengden mat som kastes.
Han håper undersøkelsen kan presse dem til å gjøre sitt ytterste for å bli mer miljøvennlige. En annen hensikt er å hjelpe forbrukerne i valget av butikk.
– Meny og Coop Extra kommer klart best ut i vår undersøkelse. Det er gledelig, selv om begge har mer å gå på, sier han.
– Hva er ditt budskap til kunder som er opptatt av både pris og miljø?
– At vi ikke har målt hvor mye miljø man «får» per krone. Men at Kiwi gjør det best blant de såkalte lavpriskjedene, sier Hermstad.
For dem som bare har én butikk i nabolaget, er hans råd å be butikken satse mer på miljøvennlige varer mot løfte om at kunden faktisk vil kjøpe dem.
– Dette handler jo langt på vei om hva forbrukerne faktisk ønsker seg, sier Arild Hermstad.
- LES OGSÅ:
