For de fleste foreldre er nok spørsmålet om navlestrengen hvorvidt far skal klippe den eller ikke. Men blant jordmødre og leger pågår det en debatt om når det bør skje.
I siste nummer av argumenterer jordmor Elisabeth Sæther for at praksisen ved mange norske sykehus ikke er til det beste for barnet.
- Man frarøver barnet en større mengde blod som ellers ville blitt overført dersom navlesnoren fikk pulsere til den stoppet, sier Sæther til NRK.no.
- Blodmengden tilsvarer mellom 75 og 100 ml blod, eller 20-25 prosent av den nyfødtes blodvolum, forklarer hun.
Kutter tidlig for å kunne ta prøve
Det beste for barnet er å kutte navlestrengen etter at den har sluttet å pulsere, mener jordmor Elisabeth Sæther.
Foto: Sverre JarildEn viktig årsak til at mange fødeavdelinger praktiserer tidlig avnavling, er et ønske om å få tatt en såkalt "syre/base-prøve" fra navlesnoren, som gir informasjon om hvordan barnet har hatt det under fødselen.
- Det har vært hevdet at man må klippe tidlig for at prøven skal bli riktig. Men forskning viser at det er mulig å forene begge hensyn, forteller Sæther.
- Det er fullt mulig å ta prøve fra en pulserende navlesnor, og prøveresultatene blir riktige bare prøven tas i løpet av de første 30 sekundene etter fødselen, sier hun.
Dette gjør man blant annet ved sykehuset i Ålesund, der Sæther jobber.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Et vanskelig valg for de svakeste minste
For tidlig fødte eller syke barn som trenger umiddelbar medisinsk hjelp, får som regel kuttet av navlestrengen så raskt som overhodet mulig og flyttet over på et tilpasset arbeidsbord hvor det er lettere å gi pustehjelp og livreddende behandling.
- Paradoksalt nok er det disse barna som har mest behov for den ekstra blodreserven. Uten den er de blant annet mer utsatt for hjerneblødning og alvorlig infeksjon, sier Sæther.
Hun understreker at det i de fleste tilfeller er fullt medisinsk forsvarlig å vente med avnavling i 30 sekunder, noen ganger mer. I løpet av denne tiden stimuleres barnet, holdes lavere enn morkaken og holdes varmt mens den viktige blodoverføringen foregår.
Det er også mulig å gi livreddende behandling med intakt navlesnor, mellom beina til mor, men dette krever erfarne leger.
Vurderer endring
Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth lover at Helsedirektoratet vil se nærmere på saken.
- Jeg ser at det her er både faglige, moralske, juridiske og etiske problemstillinger som vi må utrede nærmere, sier han til Tidsskrift for jordmødre.
Han vil sette i gang en undersøkelse av hva som er praksis på dette området rundt om i landet, og be om faglig dokumentasjon.
En telefonrunde til noen av de største fødeavdelingene i landet, viser at det er ulik praksis på dette området i dag:
- Ullevål avnavler etter at pulseringen er over, mens Rikshospitalet klipper navlestrengen rasket dersom det skal tas syre/base-prøve. Disse to sykehusene får trolig felles prosedyrer fra høsten av.
- Også St. Olavs hospital jobber med en prosedyre der det vil bli avnavlet senere. I dag er det i praksis opp til hver enkelt jordmor.
- Fødeavdelingen ved Haukeland sykehus lar navlesnoren pulsere ferdig ved normalfødsler, men kutter tidlig ved risikofødsler. Også dette sykehuset oppgir at de nå planlegger en endring i rutinene.
LES OGSÅ:
