Hopp til innhold

Slik skal forsoningen skje i Norge: Her er de 17 tiltakene

Stortinget har tatt ansvar for uretten samene og nasjonale minoriteter har blitt utsatt for. Her er en liste over hva de skal gjøre for å rette opp i den.

Rapporten holdes av en ukjent person.
Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK

Mange lever fortsatt med konsekvenser av fornorskingspolitikken. Samer, kvener og skogfinner mistet både språk og identitet.

Nå har Stortinget kommet med 17 tiltak som skal bidra til å gjøre det godt igjen.

NRK Sápmis oversikt over tiltakene Slik skal forsoningen skje i Norge: Her er de 17 tiltakene

forsoning lavvo

Stortinget beklager

For første gang beklager Stortinget uretten som ble gjort under fornorskingspolitikken. Det kan bli sett på som historisk siden kvenene/norskfinnene og skogfinnene aldri har fått en unnskyldning fra staten.

Samene har tidligere fått en unnskyldning fra både Kong Olav, Kong Harald og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Les også Stortinget med historisk unn­skyldning: – Beklaget uretten som har skjedd

Lávvu foran Stortinget.

Frp vil ikke beklage til samer, kvener, norskfinner og skogfinner Frp vil ikke beklage til norske samer: – Vi må gå videre

Stortinget sier i dag unnskyld til samer og kvener for uretten som er begått mot dem. Bare Finnmarks største parti stemmer imot, fordi Frp mener samene har fått beklagelser nok. Sametingspresidenten er sjokkert og provosert.

Nasjonalt kompetansesenter

Det skal opprettes et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, i samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske miljøer.

Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoning.

Det er flere kommuner som tidligere har vist interesse for senteret. Wenche Pedersen (Ap), ordfører i Vadsø kommune, mener at senteret bør etableres i hennes kommune.

Les også Flere kommuner vil på banen for å få kompetansesenter om fornorsking

Solhov og Bietilægården - kan en av disse bygningene bli et nasjonalt kompetansesenter om fornorsking?

Språk- og kulturarenaer

Både språk og kultur ble hardt rammet av fornorskingspolitikken. Derfor ber Stortinget nå regjeringen om å gjennomgå status for aktive, lokale språk og kulturarenaer.

Les også Kåfjord kommune er et skritt nærmere å få kvensk språksenter

Elling Vatne

Les også En kopp kaffe og kvensk, takk!

Kvensk språkkafé i Nordreisa

Språkopplæring

For å sikre språkenes fremtid er det viktig at flere lærer språkene. Stortinget ber regjeringen å gjennomgå språkopplæring i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet.

Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør også styrkes.

Les også Stor mangel på kvensk barnelitteratur – Merethe må selv oversette bøker til kvensk

Merethe Eidstø, sitter foran stuevinduet hjemme i Tromsø.

Les også Vil ha flere kvenske språksentre – men ingen løfter fra regjeringen

Andreas Berge Uglebakken og Ingrid Åmot Uglebakken

Kommuner og fylkeskommuner

Som en del av forsoningen skal regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.

Les også Diskuterte kommunens rolle i forsoningsprosessen

Rådhusfoajeen var full av folk da Tromsø kommune i forbindelse med Arctic Frontiers Open arrangere en panelsamtale om kommunens rolle i forsoningsprosessen.

Les også – Tromsø er trolig den største kvenbyen i landet

Torbjørn Naimak og Bodil Ruud

Nasjonalt satsing på språk

Stortinget mener alle skal få mulighet til å lære eller ta tilbake språket de mistet under fornorskinga. Det gjelder både barn og voksne.

Derfor ber Stortinget regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.

Norske kvener forbund – Ruijan kvääniliitto og Kvenungdommen har lenge kjempet for at retten til opplæring i kvensk bør gjelde hele landet. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke vist vilje til å utvide denne retten.

Les også Flertallet vil ikke utvide retten til kvenskopplæring for å gjelde hele landet: – Skuffende

Hege Bae Nyholt

Les også Lovforslaget skuffelse for kvener og norskfinner 

Kvenskundervisning

Teknologi og utdanning

Det skal gis aktiv støtte til teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter for å gi bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk.

Les også Snart kan Kaisa delta på kvensk språkkafé fra egen stue

Kaisa Nicolaysen Sundelin

Les også Starter å produsere digitale læringsressurser på kvensk

Kvensk nettbasert læringsplattform på digilær.no

Støtte skogfinsk arbeid

Selv om de fleste skogfinnene snakker norsk i dag, så finnes det fortsatt mange skogfinske ord og stedsnavn blant annet.

Det skal gjøres en innsats for å jobbe videre med språkhistorien.

Les også I dag feires skogfinnenes dag

skofinner

Les også Nå går Finnskogdagene av stabelen: – En skikkelig milepæl

Finnskogdagene

Prioritering i statsbudsjettet

Ifølge Stortinget skal forsoningspolitikken inn i statusbudsjettet 2026. Der skal det komme frem forslag til prioriteringer i forbindelse med forsoningsarbeidet.

Les også Statsbudsjettet 2025: 0,6 mill. mindre til opplæring i kvensk og finsk

Det kvenske flagget kvenflagget

Les også Statsbudsjettet: – Hvorfor får sarkofag mer penger enn vårt språk- og kulturarbeid?

Henrik Madsen er nestleder i den kvenske ungdomsorganisasjonen, Kvenungdommen. På bildet står han i Tromsø sentrum.

Kultur og samarbeid

For å løfte samisk, kvensk og skogfinsk kultur må det synliggjøres, ivaretas og formidles.

Det kan gjøres gjennom tett samarbeid med nasjonale institusjoner.

Kunstverk

Den 1. juni 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport om fornorskingen til Stortinget.

Sammen med den omfattende rapporten ga de også 13 kunstverk.

De skal bli en del av formidlingen av fornorskingshistorien.

Les også Kvensk, skogfinsk og samisk kunst skal bli en del av forsoningsarbeidet

Maiya Syrstad Jerijervi käytti näyttelytyön mallina kuvvaa, missä hänen faari ja hänen veli oli nuorii.

Ta tilbake etternavn

Som en del av fornorskingen måtte flere bytte til norsk etternavn. Pietilä ble for eksempel Biedilæ og Jaakkola Jakola. Nå kan det bli enklere for etterkommere å ta tilbake gamle slektsnavn.

Frede kulturminner

I dag blir samiske kulturminner automatisk fredet om de er fra 1917 eller eldre. Nå kan det samme også bli gjeldende for kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner.

Etter dagens kulturminnelov er kvenske og skogfinske, som andre kulturminner, automatisk fredet hvis de er fra før 1536.

Les også Vil ikke gi automatisk vern av kvenske kulturminner

Slik ser den 300 år gamle tjæremila i Alta ut

Kunnskapsløft for ansatte i staten

Stortinget ber regjeringen om å ta ansvar for at alle ansatte i offentlig sektror får mer informasjon og kunnskap som gjelder de berørte gruppene av fornorskingen.

Les også Høyres talsperson møtte kvenforbundet – vil øke kunnskapen om kvenene på Stortinget

Anne Kristine Linnestad

Les også Mangeårig Dagblad-journalist: – Lite kunnskap om kvener også i nord

Printscreen fra Aftenposten Historie, artikkelen Kven - og stolt over det

Styrke språk

Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke samisk og kvensk.

Det kvenske miljøet har etterspurt handlingsplan for kvensk språk. Den siste målrettet planen, Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk, ble evaluer i 2023.

Les også Historisk plan for å redde det kvenske språket/Histoorialinen plaana kväänin kielen pelastamiseksi

Kvensk språkutvikling

Det rapporteres om de samiske språkene i en årlig rapport. Nå ønsker Stortinget at noe lignende skal gjøres med kvensk.

Flere har reagert på tidligere at kvensk revitalisering skjer på dugnad sammenliknet med det samiske.

Følge opp forsoningen

For å sikre at arbeidet følges opp skal det gis en melding til Stortinget hvert år.

Det skal også legges frem en helhetlig melding om status i forsoningsarbeidet i hver stortingsperiode.