En kopp kaffe og kvensk, takk!

– Vi skal lære både finsk og kvensk, forteller Nordreisas «språkguru» Asveig Hasselberg.

Langt, langt inni skogen, innerst inn i Vinnelys i Nordreisa (Raisi) der veien slutter, bor Hasselberg. Her holder hun språkkafé til alle som ønsker å lære seg finsk og kvensk. Det er ikke så stille og fredelig her som man skulle tro. Parkeringsplassen er full av biler og det strømmer folk inn i Asveigs innbydende hus.

Her er alle velkommen.

– Tervetuloa teille kaikille! Tervettulemaa! Velkommen alle sammen, kvitrer den alltid sprudlende finsklæreren og spesialpedagogen Asveig (71), som bruker pensjonisttilværelsen til meningsfylt arbeid.

– Folk er blitt interessert i å lære og jeg skal hjelpe dem så lenge jeg klarer. Punktum.

Språkkafégjestene er litt «hummer og kanari». Noen har finske aner, andre kvenske og én er fransk, men alle er veldig ivrige og humoren er på topp. Det serveres både lasagne, wienerbrød og kaffe, og bra er det: Språkkaféen pleier nemlig å være så populær at det fort kan gå 4-8 timer før folk er villige til å gå hjem.

Og noen er til og med blitt over til neste dag. Hos Asveig finnes det både husrom og hjerterom.

Kvensk er blitt «in»

Ivar Kvistaas er med på dagens læringsøkt med stor iver og blar i læreboka «Ymärrän» («Jeg forstår») som er skrevet av Bente Imerslund.

Ivar har finsk blod i årene. Hans forfedre kom til Drammen, Modum og Lier–område i Sør–Norge, fra Savolax i Finland for ni generasjoner siden – i 1664. Da Ivar flyttet fra Finnemarka til Nordreisa, syntes han det var bedre å lære seg kvensk og finsk enn «nordnorsk ».

– Så langt nord i landet bør vi kunne kommunisere med våre finske naboer. Det er like vanskelig for meg å lære finsk som kvensk, så jeg orker ikke å kverulere i hva språket skal hete. Det viktigste er at vi kan prate med hverandre, sier Kvistaas.

• Kvistaas, Bjerkli og Hasselberg forteller om språkkaféen

Hos Asveig lærer man først finsk og deretter kvenske ord fra Reisa–kvensk, på den måten blir også den gamle lokale språkvarianten ivaretatt. Selv var Asveig så nysgjerrig i sin barndom, at hun lå langflat under kjøkkenbordet når andre kvener kom på besøk.

Slik fikk hun med seg en god del av språket som de voksne prøvde å holde hemmelig for barna.

Finsk og kvensk hånd i hånd

I Nordreisa ble det i november 2018 etablert en kvensk–finsk forening. Leder Rune Bjerkli synes det er viktig å satse både på det finske og kvenske. Han tok initiativet til en ny forening som kan samle både de som føler seg kvensk eller finsk, og alle andre.

– Det har vært et kraftig frivillig engasjement i det kvensk–finske miljøet tidligere. Vi er svært mange i Reisa som har aner, spesielt fra Tornedalen. Som så mange andre viktige ting i samfunnet, så har det finskspråklige også blitt mindre og mindre. For eksempel, tallene på elever som tar finsk på videregående skole har gått drastisk ned.

– De finsktalende har gjort en viktig jobb?

– Ja! De finsktalende har i stor grad vært med på å bygge det vi har nå. Vi trenger det kvensk–finske for å få bedre kontakt med vår identitet og fremtidige muligheter med Finland og andre finsktalende områder. Vi har for lite handelsforbindelser med Finland på tross av at vi er naboer og har stor historisk tilknytning. Det er viktig å gjenopplive de kvensk–finske mulighetene, sier Rune Bjerkli.

– Når kommer du til å snakke flytende kvensk?

– Tja, det må bli høsten 2020, sier han og ler så det runger i rommet.