Kåfjord kommune er et skritt nærmere å få kvensk språksenter

I mange år har Elling Vatne og den lokale kvenforeningen i Kåfjord kjempet for at kommunen skal få sitt eget kvenske språksenter.

Språket var før en naturlig del av områdets hverdag, og Vatnes egen mor hadde det som morsmål.

Som samisk, forsvant også kvensk under fornorskningen.

– I dag er det veldig få, kanskje ingen, som behersker språket i kommunen. Et språksenter hadde bidratt til å få språket tilbake til kommunen, sier Vatne.

• Kåfjord er en av de få kommunene som har en egen monument over sin kvenske historie.

Nå er en etablering av et kvensk språksenter imidlertid nærmere enn før.

I mars vedtok kommunen å søke om midler til et forprosjekt med formål om å kartlegge behovet og interessen for senteret. Det gjør Vatne glad.

– Jeg tror at for meg selv er det for sent å lære kvensk, men kanskje neste generasjoner får kvensk som en naturlig del av sin hverdag.

Søker midler fra staten

Det er kvenpolitisk utvalg som har bidratt til å få kommunen til å stille seg positivt til etableringen av et språksenter.

Leder i utvalget, Eva Torill Skogstad (Sp), er fornøyd med at kommunen er aktiv deltaker i å jobbe frem et kvensk språksenter i Kåfjord.

– Slik viser kommunen at de virkelig ønsker å fremme det kvenske, sier den ferske lederen i utvalget, Eva Torill Skogstad.

• Kåfjord kommune er den første og eneste kommunen i Norge som har et eget utvalg for kvenpolitiske saker. Det ble opprettet i 2021.

Søknaden om midlene til forprosjektet ble behandlet i formannskapet i mars, og blir sendt til Kulturdepartementet og Troms Holdning.

Til sammen søker kommunen om 470 000 kroner, med egenfinansiering på 100 000 kroner, opplyser Skogstad til NRK.

Ifølge budsjettet skal pengene blant annet brukes til lønnsmidler, administrative kostnader og husleie.

– I tillegg kan jeg tenke meg at det kan være fornuftig å besøke de andre språksentrene for å få informasjon og kunnskap, sier utvalgslederen.

Om alt går som planlagt, starter prosjektet ifølge Skogstad i starten av 2025.

Da skal prosjektleder og utvalget bruke et halvt år på å identifisere behovet og interessen for senteret i barnehagen, grunnskolen og hos de voksne.

I tillegg skal de utforske hva som kan være den beste organisasjonsformen og eierskapsmodellen for senteret, forteller utvalgslederen.

– Men det viktigste er å få tydelig ramme for hva det er vi skal bruke et kvensk språksenter til, forteller Skogstad.

Som Vatne, har hun tro på at et språksenter kan bidra til å gi kommunen tilbake det som den en gang mistet under fornorskningen.

– Vi har jo erfaring fra før. For vi har samisk språksenter i Kåfjord, som ble etablert for mange år siden, og der ser man mange gode resultater.

• Visste du at Troms fylkeskommune gir fast driftstilskudd til de to eksisterende kvenske språksentrene i fylket.

Store forventninger

Elling Vatne har høye forventninger til forprosjektet. Han vet at det er mange som er interessert i tilbudet språksenteret kan gi til befolkningen.

– Vi har eksempelvis mange medlemmer i kvenforeningen som er opptatt av å ta tilbake den kvenske kulturen og språket.