Lovforslaget skuffelse for kvener og norskfinner 

– I dag legger vi fram en av landets viktigste lover for Stortinget.

Det sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun nylig presenterte forslag til ny opplæringslov.

Loven skal regulere skolehverdagen til 820.000 elever, og skal etter planen tre i kraft fra skolestart i 2024.

Opplæring i kvensk og finsk er også tatt med i lovforslaget. Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne kravet om at tre elever ved samme skole må kreve opplæring i kvensk eller finsk for at retten skal tre inn.

De vil imidlertid ikke å utvide retten til å gjelde hele landet.

– Kan være uheldig

I dag står det i opplæringsloven at grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/norskfinsk bakgrunn har rett til å få kvensk- eller finskopplæring om minst tre elever ved skolen krever dette.

Rettigheten har vært mye diskutert av ulike kvenske organisasjoner og institutter. Det har vært et stort ønske å utvide retten til å gjelde kvenske/norskfinske elever individuelt og i hele landet.

Derfor foreslår departementet å fjerne kravet om tre elever. De mener at det kan føre til at elever som bor i områder med få kvener/norskfinner, eller i områder med små skoler, kan risikere å ikke få rett til opplæring i kvensk eller finsk.

– Det kan også vere utfordrande dersom tre elevar startar på kvensk- eller finskopplæring og ein elev flyttar frå skolen, fordi dei elevane som er att, kan risikere å måtte avslutte opplæringa, står det i lovforslaget.

Selv om både Utdanningsdirektoratet og Europarådet har anbefalt at retten til kvenskopplæring bør gjelde hele landet, foreslår departementet at det fortsatt bare skal gjelde Troms og Finnmark.

Departementet begrunner det med lærermangel.

– Sjølv om ei utviding av retten til å gjelde i heile landet kan føre til større behov for lærarar, og igjen meir interesse for at ein utdannar seg som lærar som kan undervise i finsk og kvensk, meiner departementet at ein slik rett ikkje bør lovfestast no

– Ei utviding vil sannsynlegvis føre til mangel på lærarar.

– En stor skuffelse

Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt – Kainun institutti er skuffet over at departementet ikke foreslår å utvide retten til kvenskopplæring til å gjelde hele landet.

– Fordi det betyr at de ikke har fulgt opp de anbefalingene som har kommet fra direktoratet og fra de andre som har kommet med innspill til opplæringsloven.

Det mener også Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. Han forteller at det er mange utenfor Troms og Finnmark som har lyst til å lære seg språket, men får ikke mulighet til det.

– Jeg ser at begrunnelsen deres er at de er usikkert om det går an å skaffe nok lærere. Uten den retten blir det i hvert fall vanskelig å skaffe nok lærere.

Hilde Skanke trekker også fram lærermangelen, og påpeker at det også i Troms og Finnmark er mangel på lærere. Hun mener det er mye som kunne vært gjort annerledes.

– De kunne ha lagt til rette for stipendordninger, et litt annerledes studietilbud, muligheten for skoleledelsen å søke refusjoner når de har ansatte som tar kvensk slik at ingen får en ekstra økonomisk belastning med at man har ansatte som ønsker å ta kvensk.

– Det viktigste er å tilrettelegge at man kan utdanne seg til å undervise kvensk, fortsetter hun.

I tillegg nevner Johansen at det er synd at lovforslaget ikke gjør situasjonen bedre på videregående skoler.

Selv om fylkeskommunen har mulighet til å tilby kvensk opplæring på videregående skoler, tilbyr ingen videregående i Troms og Finnmark i dag kvensk.

– Det her er langt fra godt nok.

Både Skanke og Johansen er glad for at en individuell rett til kvensk- og finskopplæring i Troms og Finnmark lovfestes, men påpeker at det er en praksis som mange skoler i Troms og Finnmark allerede følger.

– Det her vil ikke forbedre situasjonen. Det blir en videreføring av den vanskelige situasjonen vi er i, sier Johansen.

NRK har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet som foreløpig ikke kan gi en kommentar.