– Tromsø er trolig den største kvenbyen i landet

Tromsø kvenforening vil at kommunen tar inn kvenske kulturminner i kulturmiljøplanen. Men det hadde ikke kommunen tenkt. – Vi vet for lite, sier saksbehandler Bodil Ruud, som likevel har døra på gløtt.

Torbjørn Naimak og Bodil Ruud

Leder i Tromsø kvenforening, Torbjørn Naimak, og saksbehandler i Tromsø kommune, Bodil Ruud, foran noen av bygningene på Strandveien som skal tas vare på. Om de er kvenske, vet ikke Ruud.

Foto: Laila Lanes / NRK

Området like sør for Tromsø sentrum blei midt på 1800-tallet kalt for Stranda. Da så det annerledes ut enn i dag, sier saksbehandler Bodil Ruud.

– Alt nedenfor Strandveien var Stranda, alt det vi ser her med Hålogaland Teater og bygningene rundt er et helt annet landskap enn da kvenene bodde her, sier hun og peker ut over området nedenfor fylkesbygget i Tromsø.

Her var det ifølge Tromsø bys historie helt vanlig å høre finsk tungemål på midten av 1800-tallet. I 1865 var 20–25 prosent av husholdningene her kvensk eller hadde kvenske innslag.

Strandveien; området sør for Tromsø sentrum

Området sør for sentrum blei på 1850-tallet kalt for Stranden og hadde en stor kvensk befolkning.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det har vært mange kvener i Tromsø, også senere tilflyttinger fra andre kommuner så ført til at tallet har vært økende, sier leder i Tromsø kvenforening/Tromssan Kvääniseura Torbjørn Naimak. Han mener Tromsø trolig er landets største kvenby.

– Det er nok mange i Tromsø som har noe kvensk i sine røtter. Det kvenske og mange kvener har vært med og formet Tromsø over lang tid. Kanskje har den delen av historien ikke kommet nok fram, sier han.

Skal bevare kulturminner

Det er i forbindelse med Tromsø kommunes kulturmiljøplan at kvenforeningen har uttalt seg, og vil ha økt fokus på den kvenske historien til byen.

De mener hele planen bør utsettes til kommunen har det på plass.

Kulturmiljøplanen skal sørge for å verne viktige kulturminner i hele Tromsø kommune og bevare dem for fremtidige generasjoner. Og den skal gi mer kunnskap om kulturminner og lokalhistorie.

Saksbehandler Bodil Ruud sier det er flere grunner til at de ikke er med. Kulturmiljøplanen handler om fysiske spor etter historien. Hun sier de jobber med konkrete fysiske minner og det er ikke lett å finne. I hvert fall ikke her like sør for sentrum.

Balsfjordsteinen i Tromsø sentrum

Den såkalte Balsfjord-steinen som står på Roald Amundsens plass, skal være løfta dit av en kven fra Balsfjord.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Området der de bodde er helt transformert, de minnene vi kan knytte til kvensk historie finns i hvert fall ikke her sør for sentrum, sier hun. Planen til kommunen var å ta det med ved neste rullering av planen.

Hun er overraska over at det har vært så mange kvener i Tromsø på 1800-tallet.

– Og der er det sånn at vi mangler kunnskap. Vi må si at dette har vi ikke nok kunnskap om nå, men vi er klar over at det finnes og må ta det med i neste omgang.

Kvenene var sterkt involvert i ishavsfangsten

Men det er ikke kvenforeninga fornøyd med og viser blant anna til at verdens første skirenn som blei arrangert i Tromsø blei vunnet av en kven. Dette omtales i Tromsø tidende i 1843.

Dessuten er Porten til ishavet et særskilt område i planen og i den forbindelse mener foreningen at det er naturlig at kvenene får en større plass, fordi mange av fangstfolkene var kvener, sier Naimak.

– De kom fra et område hvor de nok hadde vært involvert i jakt og fangst, så det å bli med på ishavet var nokså naturlig for dem.

Helge Huru i Norske kveners forbund mener det finnes dokumenter i mange arkiver som bekrefter kvenenes rolle i ishavsfisket, både i Tromsø og andre byer. Dette bør kunne gjøres tilgjengelig digitalt, sier han. Tromsø kvenforenings merknad til planen

Bodil Ruud sier Tromsø er en ishavsby og det skal belyses i kulturmiljøplanen på flere måter.

Fangst- og fiskermonumentet i Tromsø

Fangst og fiskermonumentet i Tromsø vitner om Tromsø som ishavsby, noe kvenene hadde en stor rolle i, mener Tromsø kvenforening.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Så det kunne være et veldig fint spor å få etter. Kanskje vi da finner noen hus eller naust eller anlegg som kan knyttes sterkt til den kvenske ishavsfangsten, sier hun.

Og etter å ha hørt på Naimak har hun lyst til å komme med en tilføyelse, og kanskje en liten innrømmelse.

– Om vi ikke tar inn som et eget kapittel dette med det kvenske så tror jeg vi kan si at vi kan redigere teksten noe sånn at det faktisk blir synlig. For det handler om at man ikke blir ignorert hele tida. Så det tar vi til oss, sier hun.