Vil ha flere kvenske språksentre – men ingen løfter fra regjeringen

Det er Alta kvenforening som har startet arbeidet med et språksenter i kommunen. Alta har lange kvenske tradisjoner, i likhet med flere andre kommuner i Nord-Troms og Finnmark, sier prosjektansvarlig for foreningen, Kurt Johnsen.

– Det har satt sitt preg på altasamfunnet med både Altaelva og fiskeplasser i elva, med jordbrukskulturen og kvensk i skifernæringa. Det er veldig sterke kvenske røtter i altasamfunnet, sier han.

Interesse i barnehagen

En av de som er vokst opp med det kvenske språket i familien er Andreas Berge Uglebakken.

På kjøkkenet til bestemora ble det snakket kvensk, eller finsk som han kaller det, når barna ikke skulle forstå. Han har finske aner på begge sider i sin familie og hans bestemor Ingrid Uglebakken snakker fortsatt finsk.

– Bestemor vil gjerne at de neste generasjonene skal lære språket, sier han.

Derfor svarte han og samboer Ingrid Aamodt ja da det kom spørsmål fra barnehagen om de ønsker undervisning i kvensk språk og kultur.

Spørsmålet kom fordi Alta kvenforening gjorde en undersøkelse i barnehagene i Alta for å lodde interessen. I fire barnehager er det interesse, sier Johnsen.

– Når det var såpass mange foreldre, og ikke minst barnehager, som ønska å være med på en sånn prosess så syns jeg det var oppmuntrende, sier han.

De søkte i fjor om penger fra Troms og Finnmark fylkeskommune, som de siste årene har forvalta potten Nasjonalt tilskudd for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

Da fikk de avslag. Etter det har Alta formannskap sagt ja til oppstart av kvensk språksenter fra 2023 forutsatt at kommunen får tildelt penger fra de nasjonale driftsmidlene på lik linje med eksisterende språksentre. Kommunen har nå søkt om 1,050 mill. kroner.

Vil at barna skal få lære om kvensk språk og kultur

Andreas Berge Uglebakken og samboeren vil gjerne at barna ikke bare skal få lære litt av språket, men også lære mer om den kvenske kulturen.

Det ønsker også Lena Kristine Thomassen. Også hun har en familiehistorie som forteller om en kvensk fortid.

– Hjemme hos min mor prata foreldrene finsk seg imellom. Men ingen av ungene tok opp språket. Noen av dem forsto nok finsk, men ingen prata det, sier hun.

Hun vet lite om sine forfedre, men vet at på hennes mors side kom både oldemor og oldefar fra Torneo-området. Hun syns det er naturlig at ungene lærer om kvensk i barnehage og skole, og ikke bare samisk.

– Her er mange av kvensk avstamning og det vet veldig mange av oss lite om. Så det ville være en fin arena når man har temauker i barnehagen at man også beveger seg inn på det kvenske.

Hun forsøkte sjøl å lære finsk som barn på skolen, men det var utfordrende fordi så få andre snakka språket. Hun syns ikke det er unaturlig at språket utvannes eller dør ut, og er mer opptatt av at historien skal bevares.

– Jeg føler at den dør ut med den generasjonen som har vært nå, sier hun.

Kvenske språksentre mangler penger

I dag finnes språksentre i Storfjord, Kvænangen, Lakselv og Vadsø. I disse kommunene finnes blant annet tilbud for barnehagebarn om å lære kvensk gjennom såkalt språkdusj og språkreir. Også Halti kvenkultursenter i Nordreisa gjennomfører språkdusj for barn.

Det kvenske språket er et av Europas utryddingstrua språk. Språksentrene gjør en viktig jobb i revitaliseringen av språket, sier daglig leder i Kvensk institutt Hilde Skanke.

– De er kjempeviktig. De er vår forlengede arm i arbeidet med å revitalisere språket.

Men allerede i fjor blei det klart at de eksisterende språksentrene ikke har penger til å få hjulene til å gå rundt.

Samtidig er det ikke bare i Alta man ønsker språksenter. Tana har jobbet for dette i flere år uten å nå fram. I Kåfjord blir det kanskje et tema, hvis Kvenpolitisk utvalg i kommunen får det som de vil. Også i Tromsø har spørsmålet vært reist.

Lover ikke økt satsing

Skanke er glad for den økende interessen.

– Den viser at folk begynner å forstå verdien og nytten i det å ha et språksenter med seg i revitaliseringsarbeidet. De når ut på en helt annen måte enn kanskje en kvenforening eller Kvensk institutt gjør, sier hun.

Hun mener også det er viktig at man har en lokal tilhørighet hvor man kan samle lagene og foreningen som jobber sammen, at de har et felles møtepunkt.

Men regjeringen vil ikke love mer penger i sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Statssekretær Nancy Porsanger Anti i Kommunal- og distriktsdepartementet sier at de må stramme inn budsjettet i disse krevende tidene, men at de vil sikre gode rammevilkår for de nasjonale minoritetene som ikke blir berørt av innstrammingen.

– Bevilgningene vil i all hovedsak videreføres på samme nivå som i 2022. Dette gjelder også for kvenske formål, sier hun.

Skuffa over regjeringen

Hilde Skanke er skuffa over at det ikke er rom for å gi mer penger kvenske formål.

– Det virker på meg som at ikke de er så veldig villige til å ta det ansvaret de faktisk har. Når vi nå ser interesse i Kåfjord, Alta, Tana, så syns jeg de burde kjenne sin besøkelsestid og satse på dette. Det er noe av det viktigste vi har fått til, sier hun.

Også Kurt Johnsen reagerer.

– De midlene vi snakker om er jo bare småpenger i det store nasjonalbudsjettet. Jeg syns det er skuffende at et slikt tilbud ikke kan skjermes i de store nasjonale finansieringsutfordringene man måtte ha. Vi har ventet altfor lenge allerede på revitaliseringstiltak så det burde ha vært kommet for lengst.

Om ungene i de fire barnehagene får anledning til å lære seg litt kvensk er derfor foreløpig usikkert. Skal det komme mer penger i statsbudsjettet må det komme forslag fra et annet parti om dette. SV er partiet som står nærmest til å støtte regjeringen i budsjettforhandlingene i Stortinget. De har enda ikke klart sitt alternative budsjett.

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes sier til NRK Kvensk at de har en god dialog med kvenforeningene og kjenner til behovene. Men han kan foreløpig ikke si noe om hva resultatet blir.