Utdannings- og forskningskomiteen har denne uken kommet ut med sin innstilling til ny opplæringslov.
I mars la Kunnskapsdepartementet (KD) fram sitt forslag til loven der de blant annet foreslo å fjerne kravet om at tre elever ved samme skole må kreve opplæring i kvensk eller finsk for at retten skal tre inn.
I innstillingen støtter komiteens flertall departementets forslag, og som departementet, vil flertallet heller ikke utvide retten til å gjelde hele landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre understreker imidlertid betydningen av å løfte kvensk språk og kultur, slik at kvener i hele landet kan ta tilbake familiespråket.
– De skal ha rett til opplæring i kvensk og finsk uavhengig av hvor man bor i landet, sier Hege Bae Nyholt, komiteens leder fra partiet Rødt.
– Bør handler om alle
Nyholt sier til NRK på telefon at det er skuffende at flertallet ikke ville utvide retten til å gjelde hele landet. Hun mener at dagens ordning er geografisk avgrenset og kan føre til A- og B-lag.
– Og for å sitere kvenene jeg har snakket med: «Kvener flytter også på seg». Man er et moderne menneske som får utdanning og flytter på seg. Ikke alle bor i de kvenske områdene, sier Nyfolt.
Hege Bae Nyholt mener det er viktig å lytte til kvenene i denne saken.
Foto: Yngve Mandal Svendsen– Retten skal være universell. Det kan ikke være sånn at om man må flytte ut av kommunen på grunn av jobb så mister du og familien din retten til å lære språket.
Departementet og komiteens flertall begrunner forslaget med lærermangel.
– Sjølv om ei utviding av retten til å gjelde i heile landet kan føre til større behov for lærarar, og igjen meir interesse for at ein utdannar seg som lærar som kan undervise i finsk og kvensk, meiner departementet at ein slik rett ikkje bør lovfestast no, står det i departementets forslag.
Nyholt sier at hun vet at det mangler læremidler og lærere, men peker på at det er mulighet for digital undervisning. Det er ikke realistisk at man har en lærer i kvensk i hver kommune, sier hun.
– Derfor har vi foreslått at dette bør gjøres på samme måte som den samiske undervisningen.
Derfor fremmer Nyholt og komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag på hvordan man sikrer individuell rett til kvensk opplæring, etter modell fra samisk opplæring i opplæringslova.»
– Synd
Det er Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk), Utdanningsdirektoratet og Europarådet som har anbefalt at retten til kvenskopplæring bør gjelde hele landet.
Leder i kvenforbundet, Kai Petter Johansen, sier at det er synd at komiteen ikke foreslår en individuell rett i hele landet.
– Behovet er der, og interessen. Det er helt klart.
Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund.
Foto: Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliittoHan er imidlertid glad for at komiteens mindretall ser dette behovet, og har lagt inn forslaget om at Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med et nytt forslag når det gjelder den individuelle retten til kvensk opplæring.
– Vi håper at Stortinget også vil se at det er klokt og rimelig å gjøre det nå når engasjement er stort og når så mange ønsker det, sier han.
Som Nyholt, mener også Johansen at lærermangel ikke er en god nok grunn til å nekte folk utenfor Troms- og Finnmark å lære seg kvensk i grunnskolen.
– Det finnes også muligheter for å få det til med alternative opplæringsformer. Man kan også løfte blikket over grensen til meänkieliområdet hvor de har fjernundervisningsmetode som fungerer.
– Mulighetene finnes. Og vi håper at Stortinget vil se det.
Hei på deg! Hei sinule!
Har du noen tanker om denne saken som du har lyst til å dele – eller ideer til andre historier vi bør fortelle? Send meg gjerne en e-post! På norsk, kvensk, finsk eller engelsk.
Oonko sinula ajatuksii tämän artikkelin ympäri – tahi oonko sinula tärkkee teema mistä met häytyisimmä kirjoittaa? Lähätä minule e-postii! Kvääniksi, suomeksi, norjaksi eli englaniksi.
