Hopp til innhold

Vil ikke gi automatisk vern av kvenske kulturminner

– Det blir rart at hvis du har to hus og den ene defineres som kvensk og den andre som samisk, så har den ene automatisk vern og det andre ikke, sier nestleder i Norske Kveners Forbund, Trygg Jakola.

Slik ser den 300 år gamle tjæremila i Alta ut

Den 300 år gamle tjæremila i Alta ble ødelagt da det ble bygget trafostasjon fordi den ikke var automatisk fredet.

Foto: Alf E. Hansen

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto reagerer sterkt på at regjeringen ikke vil gi automatisk fredning til kvensk kulturminner når de er fra 1917 eller eldre. Det var i statsråd sist fredag la regjeringa fram forslag til endring i kulturminneloven. Der blir det foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre skal være automatisk fredet, men det skal ikke gjelde kvenske.

– Vi er svært skuffet over at de ikke tar med kvensk kulturminner i denne omgang, sier nestleder i Norske Kveners Forbund, Trygg Jakola.

Samisk og kvensk vevd tett sammen

For kvenforbundet er det viktig at de kvenske kulturminnene tas vare på. Etter dagens kulturminnelov er kvenske, som andre kulturminner, automatisk fredet hvis de er fra før 1536. Det er derfor ikke så mange kvenske kulturminner som blir omfattet av dette fordi det ikke finnes mange så gamle kulturminner, sier Jakola.

– For det andre så er de kvenske og samiske kulturminnene svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens, noe Sametinget også påpeker, sier han.

Kultur/kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund

Kultur/kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund møttes i januar for å diskutere blant annet kulturminneloven

Foto: Anne-Mari Rahkonen Berg / NRK

Sametinget behandlet saken i desember 2016 og valgte enstemmig å støtte kravet om automatisk fredning. Sametingsrepresentant Kjetil Romsdal fra Nordkalottfolket sa den gang:

– Det kvenske og det samiske har levd så tett innpå hverandre, at det gjør det vanskelig å skille mellom kvenske og samiske kulturminner.

Saken om fredning av kvenske kulturminner ble høyaktuell i forbindelse med bygging av en trafostasjon tilknyttet den nye kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi. Trafostasjonen ble plasser midt oppå ei 300 år gammel tjæremile på Skillemoen i Alta. Dette satte sinnene i kok og det var blant annet snakk om sivil ulydighet.

Befaring til tjæremila i Alta

Fra befaringen av tjæremila i Alta høsten 2015.

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

– Møter seg selv i døra

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok opp saken i Stortinget med et spørsmål til statsråden den gang, Tine Sundtoft. Han ba da om en faglig vurdering av om hvilket behov det var for egne regler for kvenske kulturminner. Elvestuen har ikke vært tilgjengelig for NRK Kvääni tirsdag og kunnet svare på om han har fått en slik faglig vurdering.

– Når han nå selv sitter med ansvaret og kan ta et initiativ så er det ikke lengre aktuelt, så han møter seg selv i døra, sier Jakola.

Norske Kveners Forbund kommer til å jobbe videre med saken i første omgang overfor den aktuelle komitéen på Stortinget, sier han.