«Kven- og stolt av det» heter artikkelen om en av de fem norske nasjonale minoritetene. Den blei publisert tidlig i desember på nett og kommer i magasinet Aftenposten Histories desemberutgave. Reaksjonene Smilden har fått etter at han la artikkelen ut på Facebook forteller at han ikke var alene om å vite lite.
– Her sør så er det generelt veldig liten kunnskap. Det er jo mye av det samme som samenes situasjon for 30–40 år siden, før Alta-sake. Men kvenene er jo enda mindre kjent enn det.
Viktig stoff
Smilden har vært utenriksreporter og kommentator i Dagbladet siden 1974. Han er nå aktivt arbeidende pensjonist og skriver for Dagbladet og for Aftenposten Historie.
Han har gjennom arbeidet med artikkelen satt seg inn i den kvenske historien og reflektert over hvorfor mange ikke kjenner til den. Han skriver i artikkelen om både fornorskningspolitikken og den finske fare, ting som gjorde at mange kvener fikk et dårlig forhold til sin egen etnisitet.
Journalist Jan-Erik Smilden har jobba som utenriksreporter og kommentator i Dagbladet siden 1974, men visste lite om kvenene da han skulle skrive om dem.
Foto: privat– Jeg tror årsaken er at veldig mange kvener inntil nylig følte det var skambelagt å snakke om hvilken etnisitet de hadde. Og så er det jo det at majoriteten overså kvenene.
Tilbakemeldingene han har fått på artikkelen forteller at dette stoffet er viktig og han håper også andre medier begynner å skrive mer om temaet.
– Kvenene må lære av samene
– Men kvenene må sjøl også profilere seg mer i samfunnet, sier han og mener at for eksempel kvenske artister må synliggjøre seg slik samiske artister har gjort.
Smilden har i artikkelen presentert Nora Marie Ollila Sandmo som en av de unge som jobber med å ta fram den kvenske historien og kulturen. Den tidligere lederen av Kvenungdommen – Kvääninuoret representerer de unge som nå er i føringen med å ta fram den kvenske identiteten fra det skjulte.
– Det kvenske var en selvfølge og en naturlig del av meg og min familie sammen med det samiske og norske, sier Nora Marie Ollila Sandmo i artikkelen.
Hun er vokst opp med kvensk språk og kultur og tar nå lærerutdanning for å kunne undervist blant anna i kvensk. Språket vil hun bringe videre til sin lille datter
Artikkelen gir ellers en historisk oversikt over kvenenes historie i Norge i tillegg til at den beskriver mange aktuelle temaer.
Blei advart om et minefelt
Smilden skriver også om de som velger å omtale seg som finskættede eller norskfinner og ikke kvener. Han viser blant anna til tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, som sier at oldemora kom fra Finland og at han dermed er finskætta.
Men de fleste regner seg om kvener, skriver han. «Hvem som er kven og hvem som ikke er det, er i mange tilfeller et personlig definisjonsspørsmål, og også et spørsmål om følelser», skriver han.
Til NRK Kvensk sier han at han blei overraska over konfliktene i de kvenske miljøene. Også konflikten opp mot det samiske registrerer han kan være litt turbulent enkelte steder.
– Jeg blei overraska over hvilket minefelt jeg befant meg i, sier han.
– Minoriteter må stå samla
Med sin bakgrunn som utenriksmedarbeider ser han konsekvensene av intern splid. Han har hatt Midtøsten som spesialområde i 45 år og reist mye i den regionen og også ellers i verden.
– For en minoritet er det største problemet splittelse. Det beste eksemplet jeg kan nevne er palestinerne. Hvis palestinerne hadde klart å stå sammen, hadde ikke Israel kunnet herje slik med dem som de gjør.
Han har sett det samme i Latin-Amerika, i Libanon, i Afghanistan og andre steder.
– Første bud for at en minoritet skal kunne nå fram med sine krav og sine ønsker er at man står samla.
Smilden var i Vadsø på Kvenfestivalen og åpningen av Ruija Kvenmuseum i august i forbindelse med artikkelen. Han hadde venta mer splittelse ut fra det han hadde hørt.
– Jeg blei jo egentlig positivt overraska sånt sett. Men jeg snakka også med såpass mange at jeg skjønte at det fortsatt ikke var lega, i hvert fall ikke i et par generasjoner over ungdommen.
Han merka seg imidlertid i arbeidet med artikkelen at de unge har en annen holdning. Han ser også at de unge er i støtet.
– Jeg merka meg at det var svært mange unge på kvenfestivalen i Vadsø og at de unge er svært aktive på Facebook. Inntrykket blei også befesta gjennom unge jeg snakket med.
Smilden vil gjerne skrive flere saker fra Nord-Norge for Aftenposten Historie. I oktobernummeret sto en artikkel om partisanene. Han tar gjerne tips fra folk om temaer som kan være aktuelt å skrive om.
