Gammelt nytt fra Wolfmother

Det har gått fire år og to tredjedeler av besetningen er byttet ut siden debuten. På sitt nye album «Cosmic Egg», er australske Wolfmother som før bedre på å rappe riff enn å tenke nytt.

Andrew Stockdale i australske Wolfmother
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Wolfmother lener seg tungt på arven etter bluesbaserte tungrock-grupper fra 1960- og -70-tallet som Led Zeppelin, Cream og Black Sabbath. Og med et salg på over 1,4 millioner eksemplarer har debuten deres bevist at dette er gangbar rock også på 2000-tallet.

Innenfor denne delen av rocken handler det delvis om å låne og turnere gamle knep. Men noe av poenget er også at man må gi det hele en ny twist. Det gjør ikke Wolfmother.

Bra hyllestband

Som i «White Feather» er alt riktig på overflaten til Wolfmother. Godt hjulpet av en usedvanlig feit produksjon fremviser de en ubestridelig kunnskap om de korrekte instrumentene og effektene. Likevel er det vanskelig å ta denne 70-talls riffingen og oppblåste bombastiske stadionrocken på alvor. Men som hyllestband til gamle helter hadde dette vært perfekt.

Irriterende vokal

Kompet i verset i «Sundial» reproduserer den sårt etterlengtede rapmetal-gruppen Rage Against the Machine. I «Far Away» bikker det over i 80-talls kommersiell hår-heavy uten å bidra med noen ny minneverdig melodilinje. Her når jeg også metningspunktet når det gjelder vokalen til Andrew Stockdale, som beljer tynt og nasalt som den eldre Axl Rose.

Posøren

Det er påfallende at Stockdale, den som er igjen fra orginalbesetningen, var den ene som kunne lite annet enn å posere og kaste på sin fine afro-sveis under Quartfestivalen i Kristiansand i 2006. Som gitarist hadde Stockdale ikke kontroll. Det har han for så vidt på plate. En dyr og flink produsent kan som kjent fikse på mye i studioprosessen.

Ikke ferdig klekket

Wolfmother er denne retrorockens boyband: Kalkulerte, litt glatte, helt ufarlige og ganske så fengende. De som likte debuten, vil like nye «Cosmic Egg». Men de som vil ha noe kvassere og ferdig klekket, bør gå for beslektede store band som Queens of the Stone Age og Mastodon. For Wolfmother er fremdeles best egnet som en festlig seanse med tv-spillene Rock Band eller Guitar Hero.

Kulturstrøm

  • Magne Furuholmen om A-ha

    A-ha skal på nytt ut på turné, ni år etter at de la ut på sin avskjedsturné og annonserte at de la bandet på hylla. I «Ukeslutt» på P2 forteller Magne Furuholmen at selv om de var enige om å legge opp da, har de blitt hentet inn av sin egen historie.

  • 300.000 besøkte bokmessen

    Bokmessen i Frankfurt, hvor Norge har vært æresgjest, er over. Opp mot 300.000 besøkende var innom i løpet av de fem dagene den varte. Norge har brukt 51 millioner kroner på å promotere norsk litteratur på messen. Litteraturfesten ble avsluttet med en fotballkamp mellom norske og tyske forfattere, en kamp Norge dessverre tapte 5–3 (NTB).

  • Bilal til Grenseløsfestivalen

    Stjernekamp-finalisten Bilal Saab kommer til Grenseløsfestivalen i Kirkenes neste år med bandet sitt Northkid. 20-åringen er det første navnet som slippes for neste års festival, skriver iFinnmark.

    Bilal Saab: Torna a Surriento
    Foto: Julia Marie Naglestad / NRK