The Boss entret scenen til trampeklapp, åpnet brødboksen og utbrød; ”hvordan går det a?” med gebrokken norskuttale. Bra selvfølgelig, og bedre skulle det bli.
Festen åpnet med ”Two Hearts” fra smått legendariske ”The River”,1980, tett etterfulgt av ”Radio Nowhere” og allerede her hadde sjefen publikum i sin hule hånd. Han er en ekstremt energisk, sjarmerende og profesjonell musiker denne herremannen fra New Jersey og det var en glede stor å se han bevege seg galant, ikke bare på scenen, men også foran og ute blant publikum.
Allsangen satt løst og da en av de yngste fremmøtte, en pike på 4-5 år, ble tatt opp på scenen under ”Hungry Heart” utløste det et kollektivt hakeslepp. Det er så NRKs utsendte et øyeblikk mistenkte seansen for å være iscenesatt, men når publikumsfrieriene fortsatte i stadig nye former og fasonger var det bare å innse at denne mannen er en kvalitetsstemplet entertainer i en klasse for seg.
Det vanket flere vennlige fraser på norsk, damene på første rad ble kysset, den lille piken fikk komme opp på scenen igjen og et titalls plakater med ønskelåter ble samlet inn. På en av dem stod det ”Cover Me” og da fikk vi selvsagt servert andresingelen fra bestselgeren ”Born in the U.S.A”. Og slik fortsatte denne folkefesten av en konsert, ønsker ble innfridd, drømmer gikk i oppfyllelse og det var en sann fryd å se The E-Street Band ose av spilleglede.
Little Steven fikk utfolde seg fritt bak mikrofonen og gaulet i vei i tide og utide. Han var både morsom og en smule kårni. Vi vet han kan spille gitar, nå vet vi også at synge, det kan han ikke. Clarence Clemons krydret med optimal saksofonhåndtering, koret med mørk røst og fremsto som en høyreist guddommelig skikkelse ved Bruces høyre side. Soozie Tyrell nærmest danset med sin fiolin, Max Weinberg hadde labben på stikkene hvert bidige sekund og Roy Bittan ga oss de karakterisktiske og uunnværlige pianoakkordene akkurat slik vi ville ha de. Det var et tight, samspilt og rutinert band Bruce hadde i ryggen og det er hensiktmessig å tro at den tryggheten det fører med seg ga Springsteen ekstra spillerom.
Bruce Springsteen og Little Steven på Valle Hovin i Oslo mandag kveld.
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIXSom frontfigur var han upåklagelig og favnet bredt med sitt velregisserte og pro-amerikanske show. Som en predikant på søken etter hallelujastemning i det ene øyeblikket, som en viril tenåring etter sitt første stevnemøte i det andre, og alltid med en tilstedeværelse langt over pari. Med en solid andel verdenshits på menyen( ”Prove It All Night”, ”Dancing In The Dark”, Promised Land”, ”The River”, ”Born to run” m fl.) inneholdt konserten på Valle Hovin i går alt det en vaskeekte stadionkonsert skal ha.
