Hopp til innhold

Utstillingen Munch 150

Edvard Munchs bilder viser et mangfold av motiver. Men han slapp aldri symbolistenes store temaer. Det moderne menneskets følelse av fremmedgjøring var noe som opptok ham gjennom hele kunstnerskapet. Og motivene i Livsfrisen berører oss alle - også idag.

Edvard Munch malte "Aske" i 1895 (her beskåret). (Munch/BONO/2013).

Edvard Munch malte 'Aske' i 1895 (her beskåret). (Munch/BONO/2013).

Foto: Nasjonalmuseet

Velkommen til Munch 150 i Nasjonalgalleriet!

Velkommen til Munch 150 i Nasjonalgalleriet!

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Stor markering

At det er 150 år siden Edvard Munch ble født, feires med flere utstillinger og prosjekter landet over. I Oslo har mer enn 300.000 mennesker sett jubileumsutstillingen " Munch 150 " som er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Munch-museet i Oslo der begges utstillingslokaler tas i bruk. I Nasjonalgalleriet finner vi Edvard Munchs bilder fra 1884 og tyve år fremover, mens utstillingen i Munch-museet spenner over de siste førti år av hans virke, altså fra 1904 til hans død i 1944.

Edvard Munch: Syk pike og Morgen (Munch/BONO/2013)

Edvard Munch: Syk pike og Morgen (Munch/BONO/2013).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Viser mangfoldet

Utstillingen er den største som noen gang er laget om vår store kunstner. Bare det er grunn nok til å se den før dørene lukkes 13. oktober! Her ser vi bilder som vi kanskje aldri vil se igjen. Her kan vi sammenligne bilder side om side, verk som til daglig befinner seg i ulike museer og private samlinger i inn- og utland. Bare se "Syk pike" fra Nasjonalmuseet i Oslo og "Morgen" fra Rasmus Meyers Samlinger i Bergen! Et særdeles viktig møte. Og ikke minst viser utstillingen Munchs mangfoldige produksjon. Han eksperimenterer i stiluttrykk og er opptatt av svært forskjellige motiver gjennom hele sitt virke. Men samtidig slipper han aldri sitt store prosjekt, "Livsfrisen".

Foto av Livsfrisen slik den var utstilt i Berlin i 1902.

Foto av Livsfrisen slik den var utstilt i Berlin i 1902. Her fra lignende opphengning i Leipzig 1903.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Fra rommet med rekonstruksjon av Livsfrisen slik den var utstilt i Berlin i 1902.

Fra rommet med rekonstruksjon av Livsfrisen slik den var utstilt i Berlin i 1902.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Livsfrisen

I Kunstreisen ser vi spesielt på Livsfrisen, et begrep Munch satte på bildene der han tok opp det vesentlige i livet: Kjærligheten i sine ulike faser, forholdet mellom mann og kvinne, vårt forhold til de store følelsene som angst, sjalusi (gjerne besjelet gjennom naturen), det moderne menneskets fremmedgjøring i tilværelsen - nå også overfor døden. Livsfrisens temaer gjentok Munch på ulike måter og til ulike tider. Samtidig som han er opptatt av det som skjer i tiden. Dette kommer også tydelig frem på utstillingen.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters