Godt hjulpet av filmhiten "Lovefool" fikk Cardigans i siste halvdel av 90-årene internasjonalt multimillionsalg og verden som sin tumleplass. Nå har Nina midlertidig hoppet av Cardigans-karusellen og gitt seg melankolien i vold på sitt nye prosjekt A Camp, og i Oslo fylte hun Rockefeller med forventningsfulle fans da A Camp spilte sin første norgeskonsert der torsdag.
For øvrig etter at A Camp-produsent Mark Linkous eget band Sparklehorse hadde varmet opp og satt tonen med et meget innadvendt sett, med litt støtte av nettopp Nina på vokal på et par av låtene.
Ignorerte Cardigans
Sparklehorse i all ære, det var Nina Persson som var kveldens selvfølgelige trekkplaster. Men selv om de fleste fansen opplagt har fulgt med Nina over fra Cardigans til A Camp, kom de forhåpentligvis ikke for å mimre med Cardigans. For Nina Persson var modig nok til å ignorere Cardigans og gamle hits, og i stedet bruke den drøye konserttimen til å markere revir ved helt og holdent å fokusere på "A Camp".
Et klart signal fra Nina om at kortene ikke skal blandes, at Cardigans og A Camp er to helt separate ting, med bare henne selv som forbindelseslink.
Melankolsk ramme
Mens Cardigans er mye snerten og lekefull pop, er A Camp mer innadvendt og med fokus på skjør og sår kjærlighet plassert i en melankolsk ramme.
Det preget også i høyeste grad konserten torsdag, hvor de rolige balladene fra "A Camp"-albumet sto i kø. Fra åpningssekvensen med "Frequent Flyer" og Replacements-låten "Rock’n’ Roll Ghost" til avslutningsseansen med "I Can Buy You" og "Elephant" en drøy time seinere.
Dempet og med mye varme drapert rundt Ninas sikre og sensuelle vokal, skapte dette en oppløftende blå og var høststemning.
For lite variert
Men heller ikke altfor mye mer. For så fokusert som showet var rundt "A Camp"-albumet, fulgte også svakhetene fra CD-formelen over til sceneformatet. Mange pene og gode sanger med mye trivelig kos, men sjelden med tilstrekkelig uro eller nerve i seg til virkelig å engasjere.