Tor A. Benjaminsen/Gunnvor Berge
Timbuktu - myter, mennesker, miljø
Spartacus 2000
Mål for oppdagelsesreisende
Timbuktu - navnet formelig suser av det fjerneste fjerne på vår klode, selve stedet der pepperen gror! Navnet avler myter, og i vesten fikk fantasibildet av byen sør for Sahara en gyllen aura over seg allerede på 13-1400-tallet. Da var Timbuktu nemlig handelsknutepunkt for to tredeler av verdens gullforsyning.
Stedet var også et av islams viktigste læresteder. Og, ikke minst, etter hvert som hundreårene gikk, ble det et forjettet mål for europeiske oppdagelsesreisende, som stort sett bukket under for febersykdommer, nomadenes sverd, og egen dumdristighet.
Både kunst og forskning
Boka om Timbuktu er en fascinerende opplevelse av flere grunner. Først og fremst som en vellykket syntese av kritisk forskerblikk og kunstnerisk øyenlyst.
Forfatterne vet at de står til knes i vestens myter om Afrika, og de erkjenner at de selv bidrar til nye myter. Men nettopp det at de skriver som forskere, med avstand, er tillitvekkende. Dette er ingen reiseskildring etter innfallsmetoden!
Boka er derimot en sann skjønnhetsopplevelse med kunstneren Randi Eilertsens ørkenbilder av kameler i sanddyner, gåtefulle nomader og ornamentale bruksting. Dette er menneskelige tegn fra gamle kulturer, som vi i det såkalt opplyste vesten vet så lite om, enda mens kloden "skrumper" som verst.
Angriper teorier om forørkning
Moderne vestlig teori om forørkning får hard medfart i denne boka. Denne teorien har gått ut på å gi lokalbefolkningen skylden for at ørkenen brer seg. Forfatterne polemiserer mot dette.
"Timbuktu - myter, mennesker, miljø" er en litterær fakkel i det norske vintermørket. Vi trenger flere slike bøker - fort!
Unni Hveem
Kulturnytt, NRK P2, 8. januar 2001
Bearbeidet for nett av Kristin Vold