Må ha det varmt
Først når varmen fører til at det er mange insekter i luften, er tiden kommet for tårnsvalene. Siden de ikke er i slekt med de egentlige svalene, kaller mange dem tårnseilere. De tilhører en fuglegruppe med mange forskjellige arter. Tårnsvala er kanskje den merkeligste fuglearten i vår natur. Med sin fremragende flygeevne er den spesialtilpasset et liv oppe i det åpne luftrommet.
Pose i svelget
Tårnsvalene er vanligst på Sør- og Østlandet og i Midt-Norge. Men den finnes også i indre strøk i Nord-Norge, helt opp til Øst-Finnmark. Næringen er alle slags flygende insekter og edderkopper som svever fritt i lufta (luftplankton), som fuglene fanger inn i sitt brede gap. Når de voksne fanger mat til ungene, samler de maten i en pose i svelget, til tettpakkede "næringsballer" som kan bestå av tusen insekter eller mer.
Flyr unna uværet
Tårnsvalene bruker mye energi og må ha mye mat. De er derfor avhengige av godt vær med mye insekter i lufta. Men når det blir lavtrykk og perioder med regn og kaldt vær, er det ikke alltid enkelt å være tårnsvale i Norge. Ungfuglene og andre som ikke har egg eller unger å passe på, løser dette på en grei måte. De trekker ganske enkelt unna uværet, noen ganger tusenvis av kilometer bort. Kraftige lavtrykk som nærmer seg, kan få titusener av fugler til å flytte på seg, også de som allerede ligger på egg. Tårnsvalene flyr mot vinden og vil på den måten bevege seg rundt lavtrykkene og komme tilbake til hekkeplassene når uværet er over. Da kan det være verre for egg og unger. Men nå har det vist seg at tårnsvale-eggene har en enestående evne til å overleve selv om de blir nedkjølt.
Ungene overlever
Det gjelder også reirungene, som kan klare seg i lange perioder uten mat. Da taper de en stor del av kroppsvekten, men overlever oftest til det blir bedre forhold. For å bevare mest mulig energi, kan ungene senke kroppstemperaturen og gå inn i en dvaleliknende tilstand. I varme somre vokser de raskt, for da får de mye mat, men når det er kulde og regn, blir de ofte liggende i reiret gjennom hele sommeren. Og mange kommer seg aldri på vingene i slike dårlig år.
Katedral-hekker
Opprinnelig hekket tårnsvalene i bergsprekker og hule trær, men nå finner de oftest sine reirplassene i menneskenes bebyggelse. Hulrom i gamle katedraler og høye kirketårn er favorittplassene. Men det er også vanlig at tårnsvalene legger de 2-3 kvite eggene sine under hustak eller i fuglekasser.
Akrobat
Om dagen ser vi ikke mye til tårnsvalene før lufta begynner å varmes opp, men i varme sommerkvelder er de særlig aktive. Da kan vi se deres akrobatiske flukt i tette formasjoner og høre deres kraftige skrik høyt oppe i luftrommet.
Sover mens den flyr
Oftest tilbringer tårnsvalene natten på samme sted som der den hekker, men i godværsperioder velger noen å tilbringe natten flygende i stor høyde, ofte to-tre tusen meter over bakken. Kanskje er de da i en slags sovende tilstand, men deler av bevisstheten må nødvendigvis være våken. De fleste tårnsvaler trekker til Afrika i august/september.
Her kan du høre Tårnsvale (lyd). Hvis du lytter godt, kan du også høre lyden av gråspurv, bokfink og bjørkefink.