Hopp til innhold

Vil bytte svensk TV-lisens med TV-skatt

Dagens radio- og tv-avgift bør erstattes av en skatt, foreslår et svensk utvalg. Sveriges Radio-ledelsen er skeptisk.

Mats Svegfors og Cilla Benkö

Mats Svegfors og Cecilia Benkö i Sveriges Radio er skeptiske til den nye avgiften.

Olemic Thommessen.

Olemic Thommessen i Høyre.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX
Øyvind Håbrekke

KrFs Øyvind Håbrekke

Foto: NRK
trine skei grande

Venstreleder Trine Skei Grande er ikke fornøyd med dagens lisensordning.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

I dag kom rapporten fra den svenske «public service-komiteen», som ble utnevnt av regjeringen for å se på finansieringsformen for radio og fjernsyn.

Svenskene har nå den samme lisensordningen som vi har her i Norge.

Vil fjerne lisensen

Utvalget foreslår å fjerne tv-lisensen, og at alle over 18 år heller skal betale en TV-skatt. Skatten skal beregnes etter inntektens størrelse mener utrederne, som samtidig understreker betydningen av en uavhengig allmenkringkaster.

Det betyr at mange husholdninger får økte kostnader, mens andre skal betale en lavere eller ingen avgift, skriver utvalget i sin utredning. TV-skatten skal være på 1 prosent av bruttoinntekten, men maks 1200 kroner.

Utredningen ble offentliggjort kl. 13 i dag, men innholdet var kjent siden utvalget har skrevet et debattinnlegg om saken, som er publisert i nettutgaven av den svenske avisen Dagens Nyheter.

– Truer uavhengigheten

Forslaget høster skarp kritikk fra ledelsen i Sveriges Radio. Både avgående toppsjef Mats Svegfors og påtroppende toppsjef Cecilia Benkö vender tommelen ned.

– Budsjettfinansiering vil være et hardt slag mot vår uavhengighet, det som ofte kalles "en armlengdes avstand" mellom allmenkringkasting og politikk, skriver Benkö og Svegfors i en pressemelding.

– Vi har ingen grunn til å tvile på utvalgets oppriktige ønske om å beskytte vår uavhengighet, men det holder ikke alltid med god vilje. Det dominerende prinsippet i svensk finanspolitikk er at penger som tas inn via skatten skal foredeles via statsbudsjettet, skriver de to.

Politisk flertall for lisens i Norge

Dagens Næringsliv skriver i dag at det er politisk flertall for å beholde lisensordningen slik den er i dag. De har intervjuet en rekke ledende politikere, og blant annet Høyres programkomité går inn for å fortsette ordningen som den er.

– Hovedargumentet er at lisensen gir den største redaksjonelle integriteten for NRK. Vi er opptatt av at avstanden til det politiske liv skal være forsvarlig og så stor som det er mulig å gjøre den under offentlig eierskap – av hensyn til NRKs frie stilling når det gjelder nyheter og politisk debatt, sier Høyres kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, til avisen.

Også Kristelig Folkeparti støtter dagens lisensordning, og mener det er den beste løsningen.

– Vi ønsker fortsatt en statsfinansiert allmennkringkaster i NRK, og mener lisens fortsatt er den beste finansieringsformen, sier familie- og kulturpolitisk, talsmann Øyvind Håbrekke.

Venstre uenig

Venstre og Trine Skei Grande er derimot ikke enig i at dagens lisensordning, hvor hver husstand betaler én lisens, er en optimal løsning. Hun heller mer mot en ordning som kan ligne på den svenskene i dag foreslår.

– Vi mener lisensen i dagens form er grunnleggende urettferdig i måten den kreves inn, fordi hver husstand betaler like mye. Husstandene er svært forskjellige, sier hun.

Videre sier hun at det også er urimelig at man skal betale for å ha tv når man kan se NRKs innhold på mange andre måter, for eksempel på en iPad.

– Vi mener lisensen for eksempel kan kreves inn over skatteseddelen, som en liten særskatt øremerket en reklamefri allmennkringkaster, sier Grande til avisen.

Kulturstrøm

  • Fredspris til ukrainsk forfatter

    De tyske bokhandlernes fredspris 2022 tildeles den ukrainske forfatteren og musikeren Serhij Zjadan. Juryen begrunner avgjørelsen med hans kunstneriske virke og hans «utvetydige humanitære holdning, som gjentatte ganger motiverer ham til å risikere sitt eget liv for å hjelpe mennesker som er berørt av krig».

    Prisen er på 25 000 euro, altså en kvart million norske kroner.

    Tidligere vinnere av den høythengende prisen er Václav Havel, Günter Grass og Svetlana Alexievitsj.

    Serhij Zjadan
    Foto: Valentin Kuzan / Pax forlag