Se bildene fra Sykehuset i Vestfold.
Engelsk syke
Billy Strayhorn møtte legekunsten fra dag én i livet. Ved fødselen konstaterte legen Engelsk syke, en mangelsykdom som gjør at kroppen ikke produserer nok kalsium. De viktige D-vitaminene blir borte. Alle, unntatt mamma Lillian Strayhorn trodde Billy skulle dø, så det ble ingen barnedåp.
På fødselsattesten er Billy omtalt som «Baby-Boy Strayhorn».
I 1915 anbefalte legene strekking, bøying og tøyning av babyens benbygning, men Lillian hadde hørt av ei nabokone at det skulle være bra å bade babyer med engelsk syke i oppvaskvannet etter middag. Så det gjorde hun. Satte oppvaskbaljen til side og lot vannet kjøle seg.
Familiens faste meny av steikt mat satte sikkert spor i baljen. Hver kveld masserte Lillian Billy over hele kroppen med det feite såpete vannet. Etter hvert begynte bena hans å bli sterkere og å rette seg ut.
Fanden må vite hvorfor.
Hippokrates fra Kos
kalles gjerne legekunstens far. Vi vet lite om ham, men en tekstsamling «Corpus Hippocraticum» er knyttet til hans navn. Selv om ingen av antikkens medisinske råd er anvendbare i dag er tekstsamlingen kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike fagbøker. Kanskje skyldes dette at verket vitner om ydmykhet i forholdet til pasienten – og en vilje til alltid å sikte mot det beste.
At vi gjerne tilskriver Hippokrates visdommen i ordene «stundom helbrede, ofte lindre og alltid trøste» tror jeg skyldes at Hippokrates tekster vitner om en vilje til å forsone seg med livet og naturen heller enn å beherske, mestre og «overvinne».
Sånn tenker vi ikke nå for tiden.
Urter, kniv og svijern
Hva kunne en lege foreta seg med en pasient på Hippokrates tid? For det første burde han ved observasjon av pasienten danne seg en oppfatning av utsiktene til å overleve. Hvis pasienten døde og legen hadde spådd overlevelse gikk det naturligvis ut over legens rykte. Så ville han foreskrive en diett med sikte på å bringe de fire kroppsvæsker i balanse.
Avhengig av hvordan sykdommen utviklet seg ville legen nå ta i bruk mer potente virkemidler: «Det som urtene ikke kurerer kan kniven kurere. Der kniven ikke hjelper kan svijernet brukes. Det svijernet ikke kan kurere må betraktes som uhelbredelig» Urtene de brukte var svært giftige brekkmiddel.
De pasientene som ikke fikk kastet opp umiddelbart døde gjerne. Så sto kniven og årelating for tur – etterfulgt av svijernet. Man svidde pasientens hud for å «trekke sykdommen ut» og strødde gjerne senepsfrø i sårene for å forårsake væskeansamling.
Det er mye som tyder på at pasientene gjorde klokest i å holde seg unna antikkens leger.
Strayhorn og Hippokrates
Når man hører om legekunstens spede begynnelse hjelper det å tenke over at naturfilosofene og medisinerne var de første til å anta at mennesket og naturen er av samme slag. At menneske og natur ble tenkt styrt av de samme lover. Når Thales, Anaximander og Heraklit forestilte seg hvordan virkeligheten var sammensatt tenkte de seg universelle naturlover som noe tilgrunnliggende.
Empedokeles regner med at universet er sammensatt av fire elementer: Jord, luft, ild og vann – tilsvarende de fire væskene i menneskekroppen: Blod, slim, gul og svart galle. En slik «tankebevegelse» er nødvendig for i det hele tatt å kunne gjøre legekunsten til vitenskap.
I 1964 fikk Billy Strayhorn diagnosen kreft i spiserøret, 49 år gammel. Operasjonen man den gang foretok var å fjerne spiserøret (esophagus) og å legge inn et kunstig rør slik at han kunne innta flytende føde og drikke gjennom et hull like under brystbenet.
I dette møtet mellom musikeren Strayhorn og den moderne legevitenskapen er det nesten så man skulle tro at Musene hadde en finger med i spillet. Som menneske vokste Strayhorn både i verdighet og i sine kunstneriske prestasjoner. Stray komponerte musikk til han ikke klarte mer.
Musikken
Studio Sokrates får musikalsk støtte denne og neste utgave av Hallvard Kauslands kvartett. Denne sendingen, og den neste, er et opptak fra en jazz og filosofikveld på Sykehuset i Vestfold, Tønsberg den 1. mars. Musikken vi hører er:
1: Take The A-Train. (Billy Strayhorn) Halvard Kauslands kvartett.
2: Chelsea Bridge. /Billy Strayhorn) Hallvard Kauslands kvartett.
Hallvard Kausland, gitar, Magne Arnesen, piano, Agnar Aspaas, bass og Eivind O. Wahlen, trommer. Opptak Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 1. mars 2006 Teknikk: Svein Alfredsen (NRK)