- Musikken betyr alt. Den definerer meg, sier Aleco Ivanovitch.
Han er barnebarnet til Raya Bielenberg, artisten som introduserte nordmenn for sigøynerdans og sang flere tiår tilbake.
Som sin bestemor og mor, lever også Aleco av musikken. Deler av året bor han i Paris og turnerer sammen med broren og faren.
Han mener musikken rommer hele sigøynertradisjonen, på godt og vondt.
Men ordet sigøyner bruker han ikke lenger. - Sigøyner er et ladet ord. Jeg synes det er bedre å si rom. Folk rygger hvis jeg sier jeg er sigøyner.
Mobbet
- Det er like naturlig å synge som det er å puste, sier Veronica Akselsen. Hun er stolt av å kalle seg taterjente. Som datter av sangeren Elias Akselsen, fikk hun musikken inn tidlig.
Familien reiste mye rundt da hun var liten og Veronica fikk oppleve at de ikke ble like godt mottatt overralt.
- Det gikk ord på bygda om at vi var tatere. Folk trodde vi stjal. Jeg opplevde vold og trusler.
Selv om hun har deltatt i Melodi Grand Prix to ganger er det tater- og sigøynermusikk som står hennes hjerte nærmest.
Den skitne vidda
- Drømmen er å ta med laptopen ut på vidda og laget et helt album i en lavvo der, sier Fred Réné Øvergård Buljo. Han synger i rapgruppa Duolva Duottar, som betyr den skitne vidda.
Gruppa ble kjent da de var med i Norske Talenter og dommer Thomas Giertsen klaget på at han ikke skjønte de samiske tekstene deres.
Men ungdommer i Karasjok digger dem.