Regi: George Lucas
I rollene: Ewan McGregor, Natalie Portman, Samuel L. Jackson, Hayden Christensen
Som mange vil ha fått med seg, er "Star Wars Episode II – Klonene angriper" dette den andre filmen i den nye Star Wars-trilogien. Jeg kan fortelle at det å se pressevisningen av "Klonene Angriper" på tredje rad på Colosseum klokken ti om morgenen er en ganske overveldende opplevelse.
Mangler en skurk
Jeg innrømmer gjerne at jeg er ør i hodet og at det er vanskelig å gi en gjennomtenkt vurdering av filmen nå rett etter at jeg har sett den. Derfor har jeg valgt å sette opp en liste, bare for å sortere førsteinntrykkene:
- Det hadde vært en mye bedre film dersom det hadde vært en ordentlig skummel skurk med. Siden "Klonene Angriper"
foregår før Anakin Skywalker blir skikkelig ond, er det ikke noen tydelig fiende i filmen. Riktignok finnes
det onde krefter, men de får aldri noe skikkelig ansikt. Den mest truende skikkelsen er dusørjegeren Jango Fett, og han er jo knapt noen Darth Vader.
- Skuespillere er stive og dårlige. Form er fortsatt viktigere enn innhold i Hollywood.
- Det er alt for få scener som foregår ute i verdensrommet. Nesten all handlingen finner sted på forskjellige planeter. Mye av moroa i de tre første filmene er at de kjører rundt i romskip som er helt ufattelig store og mektige. Romskipene i "Klonene Angriper" er mer som små cabincruisere.
- Det er mye fint å se på i denne filmen. Kappkjøring i svevebiler, fantasifulle monstre, voldsomme bylandskaper og scener med flere hundre statister. Akkurat så imponerende som en Star Wars-film bør være.
- Handlingen er mye bedre enn i den forrige filmen, "Den Skjulte Trussel". Her er trådene mye bedre samlet, og vi får faktisk et godt innblikk i sjelslivet til unge Anakin Skywalker, og en slags forklaring på hvorfor han senere skulle bli til Darth Vader. Det er også en mye større mengde av ren informasjon som blir servert. "Klonene Angriper" setter alle Star Wars-filmene i et helt nytt perspektiv. Dette er et stort pluss.
- Yoda, den lille, grønne gamlingen, får endelig vist hva han duger til med lyssverdet.
- Dialogen er så dårlig at det nesten er pinlig. Prøv å forestille deg Steven Spielberg på sitt mest klissete, så er du ikke langt unna. Det er noe selvhøytidelig og gammeltestamentlig over hver eneste setning i hele filmen. Særlig Ewan McGregor er ute å kjøre når han prøver å snakke sånn som Sir Alec Guiness.
- Jar Jar Binks, sidekicken med Jamaicansk aksent fra den forrige filmen er fortsatt med, men heldigvis i betraktelig mindre porsjoner.
- "Klonene Angriper" er generelt en bedre film enn "Den Skjulte Trussel". Men det er fortsatt bare en film.
Ivar Winther, Østlandssendingen, 15. mai 2002
Bearbeidet for nett av Kristin Vold