Av Robert Sætervik
Da Bruce Springsteen og et svartkledd E Street Band entret scenen i Oslo Spektrum litt over klokka halv ni med et ”Is it anybody alive out there?” fra sjefen sjøl ble de møtt av et velkomstbrøl før han telte opp sine velkjente ”one-two-three-four” og klinte til med en litt grumsete versjon av "Radio Nowhere".
Men etter små justeringer så satt lyden bedre også, og fra andre låt , "No surrender", så var alt på plass. Piano, orgel, saksofon og Soozie Tyrells fele kom igjennom gitarveggen til Bruce sjøl, Nils Lofgren og Steve Van Zandt.
Første gang med gamle-bandet
Selv om Norge har vært relativt bortskjemt med Springsteen-konserter de siste 5-10 åra. (på Seeger-sessions turneen spilte han her to ganger ), så var i går kveld første gangen han spilte en innendørskonsert med E Street Band.
Det gjorde at vi ble spart for en del av stadionfaktene, sjøl om Bruce slett ikke sparte på konfekten overfor publikum i salen med stadige turer langs scenekanten og mange gebrokne norskgloser.
57-åringen oser av energi og spilleglede og bandet følger opp så godt de kan, men verken Clarence Clemons eller Steve van Zandt tar de lange løpeturene lenger.
Mye nytt, men også noe gammelt
Fra den nye plata Magic fikk vi servert hele sju låter, og spesielt "Gypsy biker" og "Long walk home" kan gå inn som sikre vinnere i Springsteens omfattende og heldigvis litt uforutsigbare liverepertoar.
I går merket jeg meg "Tunnel of love", (med en fantastisk gitarsolo signert Nils Lofgren), "Working on the highway" og "Cadillac ranch". Ingen av dem har vært gjengangere på The Boss sine konserter de siste åra.
Det har ligget mye alvor i Springsteens musikk og tekster på platene The Rising, Devils and Dust og Magic, så mye at jeg synes det innimellom har lagt en liten demper på den sprudlende energien til Bruce og bandet, både på plater og på konserter.
Ellevill gjeng
Men med ferske Magic og det jeg så og hørte i kveld, så var det hele som en ellevill gjeng som spilte som om det var siste sjanse på en lang stund. De storkoste seg, og har kanskje skjønt at publikum fatter budskapet selv om konserten mer bærer preg av en heidundrende fest. Og, som Springsteen sang på siste ordinære låt, en tilsynelatende endeløs versjon av Badlands; ”It ain’t no sin to be glad you’re alive!”
Det ble selvsagt ekstranummer også, og de startet med pop-perlen "Girls in their summer clothes", det luktet julegløgg og jeg ventet nesten på at julenissen skulle komme ned fra taket under Santa Claus is comin’ to town, og Spektrum ristet under majestetiske Born to run, en rocka Dancing in the dark og den irsk-inspirerte American land.
Om jeg skal på Valle Hovin til sommeren?? Kan tenkes det ja…
9 av 10 poeng
Disse låtene ble spilt i Spektrum tirsdag kveld:
Radio nowhere
No surrender
Lonesome day
Gypsy biker
Magic
Reason to believe
Jackson cage
She’s the one
Living in the future
Promised land
Working on the highway
Tunnel of love
Cadillac ranch
Devils and dust
The rising
Last to die
Long walk home
Badlands
Girls in their summer clothes
Santa Claus is coming to town
Born to run
Dancing in the dark
American land