Den er kjent som en av de aller mest spektakulære overlevelseshistoriene fra den andre verdenskrig, men forfatteren Misha Defonseca innrømmer nå at hun ikke er jøde og at hun under krigen levde trygt i Brussel.
- Min virkelighet
- Historien i boken er min. Det er ikke en faktisk virkelighet, men det var min virkelighet. Jeg ber om unnskyldning fra alle som nå føler seg forrådt, sier Misha Defonseca.
Boken "Misha: A Memoire of the Holocaust Years" har blitt oversatt til 18 språk og er utgangspunktet for en ny fransk film, "Survivre avec les Loups" ("Å overleve blant ulver").
- Så lenge jeg kan huske har jeg følt meg som jøde. Til tider klarer jeg ikke å skille mellom virkeligheten og min indre verden, sier forfatteren.
Detektivarbeid
Nå spør mange seg hvordan det kunne gå så lang tid før løgnen ble avslørt. Noe av forklaringen kan ligge i at skeptikerne forgjeves har prøvd å bevise at enkelthendelser i boken aldri kan ha skjedd.
Avsløringen kommer derimot etter at den amerikanske forskeren Sharon Sergeant gikk gjennom forskjellige utgaver av boken på jakt etter ledetråder som kunne avsløre forfatterens virkelige identitet.
Den amerikanske utgaven nevner navnet Monique De Wael, den engelske nevner en fødselsdato og at hovedpersjonens far arbeidet i byens rådhus. Sharon Sergeant sjekket disse opplysningene mot belgiske arkiver, og fant ut at forfatterens egenlige navn måtte være Monique De Wael. Hun ble født 12. mai 1937 til foreldrene Robert De Wael og Josephine Donvil.
Innrømmelsen kom på fredag, etter at saken den siste uken hadde fått inngående omtale i franske og belgiske medier.
Fantasiverden
I en uttalelse sier forfatteren at boken skildrer hennes fantasiverden.
- Ja, mitt egentlige navn er Monique De Wael, men jeg har forsøkt å glemme det siden jeg var fire år gammel. Foreldrene mine ble arrestert og jeg vokste opp hos min bestefar og onkel. Jeg ble kalt 'en forræders datter', fordi faren min ble mistenkt for å ha gitt fra seg informasjon under tortur.
Gjennom Europa til fots
I boken blir den seks år gamle jenta reddet fra skolen sin da foreldrene hennes blir arrestert og deportert. Hun blir satt i fosterhjem og får nytt navn, men rømmer for å finne igjen foreldrene sine.
De neste fire årene vandrer hun alene gjennom Tyskland, Polen, Ukraina, Romania, Yugoslavia; over Adriaterhavet med båt til Italia, gjennom Italia og over Alpene til Frankrike; og deretter tilbake til Belgia. Underveis blir hun tatt hånd om av en ulveflokk, hun dreper en tysk soldat; hun ser et tog fullpakket av jøder og vandrer inn i Warszawas getto, for så å rømme derfra. Det har tidligere blitt stilt spørsmål med hvorvidt historien kan være sann, men forfatteren har helt til nå insistert på at boken skildrer virkelige hendelser.
