NRK Meny
Normal

Slanketur på eget ansvar

Camilla valgte bort norske ventelister og priser og dro til Riga for slankeoperasjon på egen regning. Samtidig sa 22-åringen fra seg norske pasientrettigheter dersom noe går galt. Overvekt-lege Jøran Hjelmesæth er skeptisk til slike operasjoner i utlandet.

Camilla ble fedmeoperert i Riga

Camilla Hanssen før og etter slankeoperasjonen ved et privat sykehus i Riga (i midten).

Foto: Brita Garden / NRK

— Jeg er ikke så veldig glad i forandringer og nå skal jeg snart gjøre den største forandringen i hele livet mitt. Det er litt skummelt!

Ordene er Camilla Hanssens.

Camilla Hanssen sitter i senga på sykehuset i Riga og venter på fedmeoperasjon.

Camilla Hanssen sitter i senga på sykehuset i Riga og venter på fedmeoperasjon.

Foto: Brita Garden / NRK

22-åringen fra Sandefjord har slitt med sykelig overvekt hele livet. Hun er på vei til Riga for å ta en omfattende fedmeoperasjon som skal gi henne et liv nesten uten magesekk og fysisk vil tvinge henne til å spise mindre.

Radiodokumentaren fulgte 22-åringen fra Sandefjord på en reise med store konsekvenser.

Mange er sykelig overvektige

Camilla har vært tung hele livet og har opplevd alt fra mobbing til velmenende kommentarer fra voksne om ikke å bruke ”alle pengene sine” på godteri.

— Jeg føler jeg er vokst opp hos ernæringsfysiolog. Det var stort fokus på vekten min helt fra jeg var liten, forteller Camilla.

Hun har bak seg mange mislykkede forsøk på å gå ned i vekt, og er én av omtrent 90 000 nordmenn som kvalifiserer til slankeoperasjon.

Sykelig overvekt defineres som en BMI på 40 eller mer, eller en BMI på 35 eller mer kombinert med alvorlige følgelidelser.

Fedme firedoblet

Ifølge Kristian Midthjell, professor ved NTNU i Trondheim, har det vært en firedobling av vanlig fedme hos menn og kvinner i aldersgruppen 30-39 i løpet av 20 år.

– Mennene ligger dårligst an, her har det vært en tredobling av forekomsten av fedme hos voksne menn over 20 år i løpet av samme perioden. Kvinner har hatt en mindre økning totalt sett, forteller han.

Akkurat hvor mange nordmenn som tar slankeoperasjoner i utlandet er usikkert, men her i Norge ble omtrent 2500 pasienter operert i fjor, ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Billig i Riga

Camillas slankeoperasjon Riga

Camilla blir operert i Riga.

Foto: Philipa Zizicca Tordrup - ABCkirurgi CAREforLIFE
Magesekken til Camilla opereres i Riga.

Magesekken til Camilla opereres i Riga. (Bilde fra kikkhullsoperasjonen)

Foto: Philipa Zizicca Tordrup - ABCkirurgi CAREforLIFE
Camillas fedmeoperasjon i Riga.

Camillas fedmeoperasjon i Riga. (Bilde fra kikkhullsoperasjonen)

Foto: Philipa Zizicca Tordrup - ABCkirurgi CAREforLIFE
Magesekken til Camilla blir sydd igjen. (Bilde av tv-skjermen på operasjonssalen)

Magesekken til Camilla blir sydd igjen. (Bilde fra kikkhullsoperasjonen)

Foto: Philipa Zizicca Tordrup - ABCkirurgi CAREforLIFE
Operasjonssårene etter fedmeoperasjonen til Camilla.

Operasjonssårene etter fedmeoperasjonen til Camilla.

Foto: Philipa Zizicca Tordrup - ABCkirurgi CAREforLIFE

At Camilla velger å dra til Latvias hovedstad for ta en fedmeoperasjon, har først og fremst med økonomi å gjøre.

Hos det danske firmaet hun har funnet frem til, er prisen omtrent den halve for hele oppholdet, mot en operasjon privat i Norge.

Camilla har ikke råd til å betale de rundt 100 000 kronene det koster å operere her i landet, men når hun tar operasjonen utenlands, gir hun samtidig fra seg muligheten til å søke om erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning hvis noe skulle gå galt.

En operasjon i det offentlige norske helsevesenet anser hun ikke for å være aktuelt.

— Tanken på å stå flere år på venteliste der er uaktuelt. Jeg er alt for utålmodig til det, slår hun fast.

I følge Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold, varierer ventetiden i det offentlige norske helsevesenet fra høyt prioriterte pasienter som venter under et år, og opp til to, kanskje tre år i kø for operasjon. Omtrent 5% av de fedmeopererte får komplikasjoner etter operasjonen, og det er ingen store forskjeller på om operasjonen er gjort i Norge eller utlandet.

Likevel er Hjelmesæth er skeptisk til at folk lar seg operere i utlandet. Han mener tilbudet i Norge er godt i dag, og at det stadig blir bedre.

– Folk som opereres i utlandet går glipp av en god utredning og grundige forberedelser i forkant av operasjonen. Det er ikke slik at fedmeoperasjon er det riktige for alle, hevder overlegen.

– Mange overvektige tror de kommer til å dø av fedmen sin i løpet av kort tid hvis de ikke blir operert. Det er ikke riktig, selv om de risikerer å dø tidligere. Men hele operasjonen er et ekstremt hjelpemiddel for å kunne legge om livsstilen helt. Det er det mange som ikke er klar over. Man kan ikke lenger spise store mengder mat og man må hele tiden jobbe med livsstil og levevaner, sier Hjelmesæth.

I Norge legges det vekt på forberedende kurs og oppfølging etter slankeoperasjon. Privat operasjon i utlandet fordrer at man har et solid nettverk selv.

Camilla mener selv hun har et solid nettverk, og føler hun er forberedt på det som skal skje.

— Jeg har god støtte fra venner og familie. Dessuten er fastlegen innstilt på tett oppfølging, forteller hun.

22-åringen går også fast til psykolog her hjemme.

Startet firma etter egen opersjon

Danske Inger Tordrup startet ABC-kirurgi etter at hun selv gjennomgikk en fedmeoperasjon i 2006. I dag forteller hun at hun føler det nærmest som et kall å hjelpe svært overvektige gjennom slike operasjoner i Riga.

Tordrup guider pasienter som Camilla gjennom én ukes opphold med operasjon på dag tre. Før operasjonen er det mange undersøkelser i sykehuset.

Camilla synes sykehuset ser litt umoderne ut. Her er dame som fører heisen, og gangene har slitte murvegger. Men det lukter og ser rent ut.

— Det plager meg litt at det er så få som forstår engelsk her, forteller Camilla.

— Men legene snakker engelsk, og det er betryggende, sier hun.

Reiseleder og pasient før slankeoperasjonen i Riga

Tilrettelegger Inger Tordrup (t.v.) og Camilla Hanssen (t.h.) før slankeoperasjonen i Riga.

Foto: Brita Garden / NRK

Under selve operasjonen er ABC-kirurgis primus motor til stede. Inger Tordrup noterer klokkeslett og tar også bilder av Camillas nye mage, slik hun gjør med alle pasientene hun tilrettelegger for.

Siden oppstarten i 2006 har Tordrup fulgt over 300 pasienter gjennom operasjon, mange av dem nordmenn.

Krymper magesekken

Operasjonen kalles "gastric bypass" og er den vanligste fedmeoperasjonen. Her blir 95% av magesekken redusert og deler av tynntarmen sjaltes ut for at næringsopptaket skal bli mindre.

Etter rundt to timer er operasjonen over.

Camilla er på sykehuset i fire dager til før hun blir skrevet ut og kan reise hjem.

Hjemme venter en hverdag med hyppige, små måltider etter noen uker med kun flytende føde for å venne den nye magen til endringene.

Fedmeopererte må spise kosttilskudd resten av livet for å unngå vitamin- og mineralmangel. Noen opplever alvorlige komplikasjoner som infeksjoner, hjerte- og lungeproblemer. Men de vanligste bivirkningene er det som kalles ”dumping”; som man kan få om man spiser mat man ikke tåler eller om man spiser for fort. Da kan man få magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Ingen lettvint løsning

Når vi møter Camilla hjemme igjen etter seks uker, er hun synlig tynnere. 150 kilo er blitt til 120, og hun føler seg bedre både til sinns og med kroppen.

— Jeg liker jo fortsatt ikke kroppen min. Men jeg har et mye mer komfortabelt forhold til den nå, og vi blir bedre og bedre venner, sier 22-åringen.

Camilla har nettopp avsluttet en lang periode med flytende føde og blir mett av ett knekkebrød.

Fastlegen og psykologen hun har besøkt etter oppholdet i Latvia, er fornøyde med resultatet.

Selv har hun unngått de store komplikasjonene en slik operasjon kan innebære, men hun fryser mer enn før, har mistet litt hår og får såkalt "dumping" hvor hun blir fysisk dårlig om hun spiser for fort eller mat hun ikke tåler.

— Alle bivirkningene til tross, det er verdt det, sier hun.

— Men du er ikke redd for at noen mener dette er en kjapp og uproblematisk snarvei?

— Nei! Dette er slett ingen "quick fix", selvfølgelig ikke, sier Camilla Hanssen.

— Mye av dette hadde vært vanskelig hvis ikke jeg hadde hatt det støtteapparatet rundt meg som jeg har. En operasjon som dette er ikke noe jeg vil anbefale til hvem som helst.

Hør Radiodokumentaren ”Nå går det bare nedover” i P2 klokken 10.03 lørdag 20.oktober og klokken 21.03 søndag 21. oktober.