Pia Myrvold limer et ben i pleksiglass. Rommet er gjort om fra systue til mekkebord.
Klær fra tiden da hun ble kjent som designer på 1990-tallet henger på noen byster.
Nå handler det om programvare, video og datateknologi. Det er siste innspurt før kunstverkene skal lanseres.
– Jeg er kjempespent og gleder meg til å vise hva jeg har gjort, sier hun.
Smarte skulpturer
Pia Myrvold kaller dem smarte skulpturer. De er utstyrt med sensorer og lyser i ulike farger når folk er i rommet.
De reagerer også med ulike lyder. Kunstneren har brukt nyskapende teknologi for å få det til:
– Jeg har vært ingeniør i tillegg til alt det andre. På en måte gjør jeg det samme som man har gjort i Silikon Valley i 25-30 år, forteller hun.
Skulpturene kalt WANDS, eller staver, henger ned fra taket i atelieret hennes i Paris. De blinker i alle farger.
Hun forklarer at de representerer både fortid og fremtid, makt og mystikk.
I midten av november skal de stilles ut i Norge. Men først skal de vises for fransk publikum under kulturdagene:
– Det er både denne lekende dimensjonen, og samtidig kan folk tenke at det er en beskjed fra underverden, sier Maurice Benayoun, som er professor ved School of Creative media i Hongkong.
Pengesponsing på nettet
Han har også vært med og finansiert prosjektet.
– Jeg gjør det fra tid til annen, sier han.
For å dekke kostnadene forsøkte Myrvold så kalt crowdfunding på nettet.
Hun presenterte prosjektet i en video på et av nettstedene, som oppfordrer vanlige folk til å åpne lommeboka.
Alt fra forfattere til plateprodusenter, innovatører og grundere kan legge ut sine ideer der.
De som gir får ikke aksjer, men gjerne en belønning.
Trenger ikke selge
– Crowdfunding gjør det mulig å få finansene på plass uten å selge kunsten.
Folk ønsker å hjelpe dem til å kunne gjennomføre prosjektet, sier Filip Honigman. Han har også sponset kunstprosjektet WANDS.
Crowdfunding er utbredt i Frankrike og ble lansert i USA for mange år siden. Nå har det også kommet til Norge.
Pia Myrvold forteller at prosjektet aldri ville blitt realisert uten støtten på nettet:
– Det er veldig dyrt å utvikle digital kunst fordi mange folk må i arbeid. Og det er ikke kommersielt på den måten at det er sikkert at jeg selger det, sier hun.
Hun håper likevel å finne selgere. 300 000 kroner koster det for en skulptur. Som belønning for nettstøtten ga hun en tegning:
– Her er det bare fantasien som setter grensen. Det kan være alt fra et kyss på kinnet til en middag ute, sier hun.
Snart håper hun å utvikle skulpturer som er enda smartere.