Senmiddelalderens smarte søstre

Nonnene har bidratt mer til utdanning og samfunnsliv enn man har tidligere har trodd.

Nonner har bidratt mer til utdanning og samfunnsliv enn man har tidligere har trodd.
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

En ny doktoravhandling med utgangspunkt i et svensk kloster slår fast at senmiddelalderens katolske søstre var svært skriveføre og brukte mye tid på intellektuelle sysler.

Stor forbedring

- Problemet har vært at man kun har kjent navnet på et fåtall, men om man sammenligner antall skrivende hender i bøkene, ser viat det er mange flere, sier Ingela Hedström-Bolton som har studert tekster fra Vadstena kloster i Sverige.

Hun har funnet ut at nesten halvparten av nonnen i senmiddelalderens Sverige kunne skrive.

- Det er en stor forbedring i forhold til hva vi tidligere trodde, sier Hedström-Bolton.

Skulle tjene Gud

Søstrene som kom til klosteret med et av Nordens største biblioteker, hadde i utgangspunktet ikke den samme utdanningen eller det presteoppdraget som brødrene hadde. Og dermed ikke det samme behovet for å skrive som mennene. Klosterets kvinner skulle først og fremst tjene Gud.

- Dermed har man antatt at søstrene ikke kunne like mye, eller ikke var like dyktige, sier Hedström-Bolton.

Nå viser det seg altså at rundt halvparten av dem likevel kunne skrive og kom med betydlige intellektuelle bidrag.

I skyggen av mennene

Katarina Pajchel
Foto: katolsk.no

Søster Katarina fra Katarinahjemmet i Oslo mener nonnene fra senmiddelalderen sikkert havnet litt i skyggen av mennene.

- Samtidig som klostrene alltid betydde et fristed for kvinner. Både intellektuelt og kulturelt, sier .

Søster Katarine er også er fysiker og heter Pajchel til etternavn. Hun er med andre ord en moderne variant av den nonnen som i middelalderen kombinerte klosterlivet med intelektuelle sysler.

Katarina Pajchel er opptatt av at det har vært flere av dem oppgjennom historien. For eksempel de høyt utdannente nonnene som bidro til å utvikle helsevesenet her i landet fra midten av 1800-tallet.

Åpen for nye områder

Selv hører Pajchel til en utadvednt orden som legger vekt på kunnskapsbasert arbeid.

- Det å drive skole og undervisning har alltid vært en veldig tradisjonell oppgave for søstre. Men, siden vi ikke har et like begrenset mandat som prester, er vi også åpne og frie til å finne nye aktivitetsområder, sier hun.

Pajchel har bidratt til forskningen rundt partikkelakselaratoren i Cern, der målet er å finne ut av hva som skjedde under The big bang. Hun er ikke spesielt overrasket over å høre at søstrene i Vadstena var mer skriveføre enn tidligere antatt, men synes det er bra at Ingela Hedström-Bolton løfter dem frem.

- Det er interessant å se at det kun er en av søstrene som er omtalt som analfabet. Da kan man jo anta at det var veldig uvanlig, sier Ingela Hedström-Bolton

Kulturstrøm

  • Gazprom overtar russiske Vkontakte

    Det statlig eide russiske gasselskapet Gazprom tar over det russiske svaret på Facebook, Vkontakte. Kjøpet av det populære sosiale mediet blir sett på som et ledd i myndighetenes ambisjon om å ta kontroll over medier og internett, melder AFP/NTB.

  • Nepal krever tilbake kunst

    Nepal krever å få kunstskatter tilbake fra Vesten. – Vi har tomme templer, altere og pidestaler, skriver nepalske aktivister. Nå ber de museer om å levere tilbake stjålne kulturskatter. Få har meldt seg.

  • Vanity Fair hyller Trier-film

    Vanity Fairs hovedkritiker, Richard Lawson, kårer «Verdens verste menneske» til årets beste film. Lawson beskriver filmen av Joachim Trier, med Renate Reinsve i hovedrollen, som selskapelig, vemodig, stilig og vinnende.

    «Verdens verste menneske» troner øverst på de beste filmene fra 2021, etterfulgt av Oscar-håpene Ryusuke Hamaguchs «Drive My Car» og Jane Campions «The Power of the Dog».

    Verdens verste menneske
    Foto: Oslo Pictures / SF Studios