Les også: Schtimm turnédagbok, dag 1!
Les også: Schtimm turnédagbok, dag 2!
Les også: Schtimm - turnédagbok, dag 3!
Les også: Schtimm - turnédagbok, dag 4!
Les også: Schtimm - turnédagbok, dag 5!
Dagens beretning starter 10 minutter etter at gårdagens skriving ble avsluttet.
Vi har halvveis avtale med arrangørene på de stedene vi spiller om å låne nettilgang for å sende dagbøker og sjekke oppdateringer fra lokale så vel som sentrale promotører.
Bunker fra andre verdenskrig. Som i Bochum blir denne brukt til kulturelle formål. Foto: Schtimm.
Det har så langt ikke bydd på komplikasjoner, egentlig ikke i går heller... Det må sies at tilsynelatende fancy kontorer her nede ikke har særlig raske internettlinjer, men det var ikke det som var ”problemet”.
Sure kontorister
Arrangøren i Köln har sitt virke i et bittelite kontorlandskap, og hun som jobbet her denne dagen var ikke akkurat blid som sola sjøl. Det kunne rett og slett virke som om hun hadde stått opp på feil side av elva. Vi måtte vente vel og lenge på at noen stakkars MB ble sendt ut i cyberspace, mens denne sure kontoristdamen huffet, klaget og skapte seg voldsomt. Vi følte oss veldig i veien og fant ut at det var best å komme seg over på den andre siden av elva fortest mulig.
Det kan sikkert sies mangt og
Till var arrangør av konserten i Köln. Hjelpsom og bra fyr. Foto: Schtimm.
meget om Köln. De har jo Kölner Domen som vi måtte se, og den er mektig, ingen tvil. Det var en mørk høy monumental kirke, og det så litt ut som om den var bygd av svart stein som rant oppover. Ellers var det kanskje ikke så mye å skryte av her, som vi kunne se ved første øyekast. De hadde flust med butikker av ulike slag, for de som liker sånt. Tiden i byen ble brukt til shopping for noen, og byvandring for andre.
Ingen nedtur
Vi hadde forberedt oss på en liten nedtur denne kvelden. Kom den? Vel, egentlig ikke. Kulturbunker, som klubben heter, lå i en bunker fra andre verdenskrig (mange bunkere blir i dag brukt til kulturelle formål, virker det som), og lokalet var relativt ålreit, og arrangøren Till var hjelpsom og grei.
Det som ser ut til å være
Vår Mann i Tyskland, Jörg Timp. Insisterte på å være useriøs her. Foto: Schtimm.
problemet er klubben er dens beliggenhet. Den ligger i Mülheim som virker å være befolket av mennesker plassert lavest på den sosiale rangstigen, og det ble snakket om mye dop, kriminalitet og prostitusjon. Vi måtte være ekstra påpasselig med å låse bussen og det var smekklåser på alle dører i Kulturbunkeren.
Bare fire
Om dette forklarer hvorfor det bare kom fire betalende på konserten er ikke godt å si (det var vel kanskje heller det at det var fotballlandskamp som gjorde utslaget). Vi funderte et øyeblikk på å invitere de som satt utenfor og bedrev dagdriveri samt rusing, på en aldri så liten kulturell opplevelse. Arrangøren nektet oss og sa det ville bety tyveri av utstyr og fare for håndgemeng…
Vi gjorde en ganske interessant oppdagelse: Det så ut som om disse svakerestilte rullerte på å sitte på gata utenfor klubben. Tidlig på morgenen var det de som så ut til å ha alkohol som sitt foretrukne rusmiddel som holdt fortet, litt ut på formiddagen var det narkotika-segmentet som tok over (de frekke jævlene tok seg den frihet å selge sterk ungdoms-narkotika utenfor bussen) og så kom helt nye representanter for alko-folket rundt middagstid.
Uansett; 4 betalende betyr 4 personer som fortjener en god og eksklusiv konsertopplevelse. Vi gjorde nok en helt grei gigg, og tok oss tid til å håndhilse på alle i publikum etterpå. En fin opplevelse. Noen av dem hadde godt forhold til oss fra før og ei av de frammøtte spurte om vi ikke kunne spille ”somewheregone”, i og med at det hadde vært sommersangen hennes i fjor. Det gjorde vi selvfølgelig, samt at vi slengte på ”Suncotic Drive”, slik at hun har en sang i år også.
”The Four” som hadde tatt turen gliste bredt og var særdeles takknemmelig. 75 % av dem kjøpte merch :-) ja, og vi går selvfølgelig ut fra at de resterende 25% (også kalt han i kvit t-skjorta) har det vi har gitt ut hjemme.
Strikt agent
Dette var også dagen vi skulle møte vårt andre agentur i Tyskland; Encore Booking Agency. Mike, som driver byrået, er så å si den totale motsetting av Alex fra Polar Zoo (som vi møtte i Berlin). Hvor Alex er en utadvendt, omgjengelig og har tusen jern i ilden, er Mike innesluttet, lite sosial og veldig strikt på alt som skjer. Han er dyktig på sitt vis, og har vært til hjelp på denne og forrige turne, men vi er blitt enige om å fortsette samarbeidet med Polar Zoo, og kun dem. Mike ønsket oss masse lykke til. Han er booker for flere norske band og artister, og vi ønsker han og dem hell på ferden.
Vår Mann i Tyskland, Jörg Timp (som vi tidligere møtte i Düsseldorf) hadde også tatt turen til Köln. Det var satt av tid til businessprat og planlegging av videre satsing. Han kunne fortelle det at ”IDIOTsong”-videoen gjør det bra på noen mindre TV-kanaler. Blant annet har den ligget på tredjeplass på en internettcommunity/tv-stasjons-vote; før Coldplay, etter Foo Fighters og en eller annen tysk artist. Og det var faktisk et par hundre tusen som frekventerte denne siden. Hyggelig!
Hetebølge
For øvrig ser det ut til å ri en hetebølge over Sentral-Europa (hmm, begynner vi å få lite å fortelle? Å snakke om været er jo nesten useriøst). For tiden er det nesten som å være på turne i Syden. Nå sitter vi i bussen, det er formiddag og vi skal hvert øyeblikk ankomme München. Her skal vi spille på Prager Frühling, en plass vi kjenner fra vår første turne i Tyskland. Sist var det bra, og vi håper det funker denne gangen også…
Mike fra Encore Booking Agency og P går gjennom turnèen så langt. Foto: Schtimm.