Les også: Schtimm turnédagbok, dag 1!
Les også: Schtimm turnédagbok, dag 2!
Les også: Schtimm - turnédagbok, dag 3!
Mellom Viersen og Berlin skjedde det absolutt ingen ting spesielt: Vi hadde god tid til å grue oss til å gjøre konsert i Berlin: uten å gå i detaljer kan man si at de to konsertene vi har gjort her, har
medført at vi har et ganske solid Berlin-kompleks. Men i dag hadde vi en stor plan om å skaffe oss noen gode minner fra å spille i byen.
Middels irriterende
Schtimms folk i bookingbyrået Polar Zoo. Alex til høyre. Foto: Schtimm.
Vi skulle spille på Machinenhaus, som er det samme stedet vi spilte på forrige gang vi var her. Machinenhaus ligger i et stort kompeks av klubber, teaterscener og lignende.
Til vår middels irritasjon var det en eller annen gate-teaterfestival som gikk av stabelen den dagen: Det var et jøgleorama uten like, med pantomimeartister, bråkete jernhester og mer eller mindre talentfulle artister.
Heldigvis kom vi oss innomhus og startet arbeidsdagen. Det begynte vel litt midt på treet, med en hus-tekniker som var relativt proteksjonistisk anlagt, og som til alt overmål prøvde å lære vår kjære Trosk å gjøre jobben sin. I og med at Trosk er en sindig og profesjonell mann, unngikk den fredige tyskeren å bomme seg en solid omgang juling. Men det gikk seg til, og alle endte til slutt opp som vel forlikte, om ikke akkurat perlevenner.
Fancy by
Under innkjøringen til Berlin fikk vi interessante opplysninger om David-sjåfør: Han bodde i Øst-Berlin 10 minutter unna muren, da den ble revet i 1989. Det var visstnok en helt absurd opplevelse. Han har faktisk også spilt i et band som var signet til EMI, helt til vokalisten falt ut av et vindu i tredje etasje under release-partyet til den første plata: Da var det foten i rass, og takk for nå til det bandet.
Berlin er en ganske fancy by. De fleste innbyggerne (det er jo selvfølgelig lov å overdrive litt) har et utseende og en framtoning som får norske hipstere til å se ut som en gjeng med tjyv-bønder. Vi fant ut at vi måtte utnytte vårt opphold i denne verdensmetropolen til å heve garderobenivået til et mer hipt nivå.
B og Æ tok ansvaret for å tråle secondhandbutikker, antikkforetninger og andre mer eller mindre merkelige butikker. Tor, K og P tok ansvaret for den mer ultra-trendye delen av handelstanden. Alt i alt fik vi med oss diverse Berlineffekter, et par kule sko, og litt av hvert av andre ting. Vi må vel si oss fornøyde med det.
Møtte bookingfolket
I Berlin møtte vi for første gang Alex og David som jobber for Polar Zoo, som er det ene bookingbyrået vårt her nede. Det var rett og slett fine fyrer, og det ble ett hyggelig møte. Og det var David som fikk være den første som ga oss vår egen medisin: Han påpekte at Trosk hadde store likheter med det tyske singer/songwriter – ikonet Herbert Grönemeier. Men nå skal det sies at den samme David liknet på en crossover mellom Sondre Lerche og en av P sine naboer, så bæda til han. Vi fant dessverre ingen treff på Alex, bortsett fra en ørliten Poppa Lars-vibb.
Så var det konserten da. Det ble litt stress og styr, da det viste seg at vi måtte starte konserten litt før vi trodde vi måtte. Det var relativt få som hadde funnet veien til Machienhaus, men de som hadde gjort det var det man kan kalle lydhøre, men samtidig responderende. Dessuten kjøpte de en hel masse merch og ga oss klapp på skulderen etter konserten.
Var det berettiget? Selv om vi sikkert har spilt bedre konserter, var det slett ikke gæli. De tekniske forholdene holdt seg også stabile. Den følelsen vi satt igjen med etterpå, var i alle fall at vi hadde klart å komme oss ut av den negative trenden vi har vært inne i når det gjelder Berlin.
Klokken 22, mandag, forlot vi Berlin, med det mål å komme oss til neste by, Halle. Foreløpig har vi ikke kommet oss særlig videre, etter 15 minutt kjøring ut av byen står vi nå stuck på en bensinstasjon og får ikke start på bussen. Trolig er det ett eller annet mikkel med startmotoren, men det er for seint på kvelden til å få kyndig hjelp. Det ser ut til at vi her og nå bare må avslutte dagens dagbok og spekulere ut nye løsninger på transport og gjøre hva som står i vår makt til å komme oss videre. Hmm, skepsisen brer seg en smule; streiker bussen nå har vi uventede utfordringer å ta tak i…