Les også: Schtimm turnédagbok, dag 1!
Neste stopp var Düsseldorf, en by vi har vært i før, uten at vi kan si at
Schtimm med opptreden på riksdekkende tysk TV. Foto: Schtimm.
det er et sted vi har alt for gode minner fra. Men i dag skulle vi ikke spille konsert her, kun delta på et ettersigende hipt TV-program. Da vi spilte for en annen målgruppe, hadde vi altså ingen forhåpninger om å dra nytte av den sagnomsuste Wenche Myhre–effekten.
Ikke-eksisterende adresse
Selv om vi hadde gitt sjåfør David en ikke-eksisterende adresse å kjøre oss til, kom vi oss vel og vakkert fram til GIGA-TVs lokaler (GIGA-TV produserer prgoram for NBC).
Vi lempet inn det lille vi trengte av utstyr for å gjennomføre seansen: Vi fikk kun lov til å synge live, så instrumentene vare bare med som pynt - jaja, der solgte vi enda en del av den allerede utarmede sjela vår.
K stæsjes opp før TV-opptreden. Foto: Schtimm.
Resten av TV-affæren besto stort sett i å sitte og vente, spise, drikke ren sprit fra store glass, bli sminket, et kort gjensyn med vår tyske plateselskapboss Jörg, en lydsjekk som varte i ca 2 minutter (i en reklamepause) - og selvfølgelig ”spilling”, visning av den nye videoen vår og snakking. Folk var hyggelige, og alt gikk helt greit.
Programmet er av en type som kanskje kan minne om TV2s program ”Sone2”, med innslag om tv-spill, data, musikk, mote og andre ting som kidsa i Mellom-Europa måtte være interesserte i. GIGA TV er riksdekkende, og sendes også på sveitsisk og østerisk kabel. Alt etter hvilket kildemateriale man velger å støtte seg til, spilte vi for et sted mellom 800 000 tusen og ”et par millioner” kontinental-europeere.
”Starlight express”
Så var det bare å sette seg i
B samt Æ intervjues på tv. Foto: Schtimm.
bussen for å tilbringe et par timer med enerverende køkjøring. Så var det Bochum- en middels stor by i hjertet av det veldig tett befolkede området Ruhrgebiet. I følge Sjåfør David er ikke Bochum kjent for noe som helst i Tyskland. Men etter å ha fått tenkt seg om i et par minutter kom han på at byens noe tvilsomme ”claim to fame” var at musikalen ”Starlight express” hadde spilt der sammenhengende i 60 år.
Kveldens konsertsted var Bastion, som er en stor bygning som ble brukt som tilfluktsrom under 2. verdenskrig. Veggene var 2, 5 meter tykke, men ironisk nok hadde taket som var enda tykkere en lekkasje (selv om det ikke er info som har særlig relevans for denne beretningen).
Tor Lydmann er logistikkmesteren på turen. Lasterommet i bussen er ikke veldig stort og det trenges kyndig kompetanse for å få med seg alt. Foto: Schtimm.
Det var rett og slett satans hyggelige mennesker som arrangerte konserten. I likhet med i går, ble det vist diverse norske kortfilmer før konserten. Så lenge ingen tror at det er noe vi insisterer på så var det det vi var kommet for: Å spille konsert. Publikum var ikke veldig mange, men i likhet med arrangørene veldig bra. De fulgte dynamikken i konserten, for å si det sånn. Det intime lokalet bidro også til å gjøre det til en sinnsykt bra kveld. Vi måtte spille to runder med ekstranummer, og det var generell fryd og gammen (hva nå enn det ordet egentlig betyr) som gjaldt denne kvelden.
Første dusj
Etter at alt var pakket ned, ble vi sittende og påtvinge arrangørene Akevitt og fortelle røverhistorier fra det høye nord til langt på morgenen.
Etter en god frokost, lemping av utstyr, kosing og klemming av arrangørene, en drøy times kjøring ankom vi for litt siden Viersen. En trivelig liten klubb i en vakker liten by nær grensen til Nederland. Her har vi nettopp gjort unna vår første dusj på turen, noe vi definitivt trengte. Nå er det soundcheck og jobbing med det vi er her for!
Dagens konkurranse:
Når ga Schtimm ut sitt første album og hva heter det?
Send svar til info@schtimm.com.
Vi har fått inn noen interessante forslag på hvordan vi kan utrydde maurene, men er fortsatt ikke kvitt dem. Vi trenger flere tips så fortsett og send inn forslag! Vinner trekkes senere.