Museet tar form
Vi rekker ikke over museets 6.780 kvadratmeter utstillingsplass i ett program. Derfor tar vi først for oss bygningsprosessen fra det i 1863 ble tatt initiativ til et riksmuseum i Amsterdam. Det skjedde ikke uten strid da katolikken Pierre Joseph Cuypers i 1875 vant konkurransen i det strenge, calvinistiske Nederland.
Gjenåpning i 2013
Da museets hovedbygning ble stengt for restaurering i desember 2003, tenkte man heller ikke at det skulle ta ti år før museet kunne åpne igjen. Den siste striden sto om syklistene skulle få sin vilje om å beholde tunnellen gjennom bygningen mellom Museumsplein og Stadhouderskade/Spiegelgracht. Syklistene vant. Og arkitektene Cruz y Ortiz som hadde vunnet konkurransen om restaureringen, og Wilmotte og Gijsbertvan Hoogevest med interiørdesign og ombygging har gjort en god jobb. De to atriene som før var uforenelige, er nå bundet sammen i en ny underetasje. Og historiemalerier i inngangshallen i andre etasje kan igjen sees og forberede oss til museets aller helligste: 1600-tallets nederlandske kunst.
Prioriterer gullalderen
Av museets innhold tar vi her for oss andre etasje med 1600-tallet, gullalderen i nederlandsk malerkunst. Vi ser også hvordan de har inndelt århundret med æresgalleriet der de mest kjente presenteres - med Rembrandts Nattevakten som høydepunkt. Og hvordan også kunsthåndverk og bilder og gjenstander fra koloniene er trukket inn. Dette gir er bredere perspektiv på tiden og omstendighetene som førte til den ufattelige rikdommen på denne tiden.
Serien videre
I neste program går vi inn i det aller helligste, rommet der Nattevakten og lignende gruppeportretter henger. Så går turen til Rembrandts hus - før vi igjen kommer tilbake til
og avrunder besøket der med flere av gullalderens store: Frans Hals, Jan Steen, Vermeer og mer Rembrandt. Og intet besøk i Amsterdam uten Van Gogh og mer om Amsterdams historie og kirker, både hemmelige og de som ruver i bybildet!