Pushwagner er død

Terje Brofos med kunstnernavnet Pushwagner døde natt til tirsdag, 77 år gammel.

Hariton Pushwagner var lørdagsgjest i Dagsrevyen i 2015. Han ble 77 år gammel.

Se miniportrett av Terje «Pushwagner» Brofos.

Brofos led av lungekreft og døde på Diakonhjemmet sykehus etter kort tids sykeleie, opplyser familiens advokat til NTB.

Brofos, som ble født på Berg i Oslo den 2. mai 1940, ble ansett som en av Norges viktigste samtidskunstnere og oppnådde også internasjonal anerkjennelse. Han hadde stor suksess på samtidskunst-biennalene i Berlin og Sydney våren 2008. Pushwagner mottok prisen for beste utstiller på Høstutstillingen 2008.

Se oversikt over Pushwagners karriere her

– Pushwagner har betydd utrolig mye for meg, jeg har det vanskelig akkurat nå, sier Stefan Stray, mangeårig samarbeidspartner, assistent og nærmeste venn.

Se NRKs dokumentar om Pushwagner her.

– Et levende mirakel

En annen nær venn og samarbeidspartner, Jan Christian Hermann Mollestad, sier til NRK at Pushwagner er den viktigste kunstneren siden Munch.

Samtidig legger han ikke skjul på at Pushwagner har vært døden nær mange ganger på grunn av en hard livsstil.

– Han har vært et levende mirakel. Siden han først sto opp fra uteliggertilværelsen har han hatt mange runder på sykehus.

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes sier at det nå er en fargerik kunstner som har gått bort.

– Han er jo en enestående karakter i norsk kunsthistorie. Særlig de siste årene har kunsten han oppnådd en enestående suksess. Det er jo egentlig utrolig når man kjenner til litt av livet hans at han ble så gammel, at han faktisk ble 77 år gammel sier hun.

Agnes Moxnes om Pushwagner.

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes kommenterer Pushwagners dødsfall.

– En ruvende skikkelse

NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke sier dette om dødsfallet:

Mona Pahle Bjerke

Kunstkritiker i NRK Mona Pahle Bjerke sier at Pushwagner skildret det fremmedgjorte menneskets ensomhet i storbytrengselen.

Foto: Miriam Fosstvedt

– Pushwagner er regnet som den fremste representanten for popkunst i Norge, og han skildrer det fremmedgjorte menneskets ensomhet i storbytrengselen. Det er en ruvende skikkelse i norsk kunstliv som nå har gått bort.

Kunstkritiker og kommentator Lars Elton sier at det er trist men ikke uventet at en så viktig kunstner har gått bort.

– Terje Brofos var en betydelig opprører i etterkrigstiden, og den suksessen han har hatt de siste årene står i kontrast til det harde livet han har levd.

Lars Elton, kritiker i Dagsavisen og VG

Kunstkritiker Lars Elton sier at Pushwagner vil bli stående i norsk kunsthistorie som noe helt spesielt.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

– Hvordan blir han husket som kunstner?

– Som en spesielt god tegner som brakte tegneserieformatet til nye høyder. Han forhold til science fiction og utviklingen av nye universer var viktig for norsk kunsthistorie. Han har på mange måter skapt en skole og utviklet en særegen stil som ingen andre kommer i nærheten av. Det gjør at han vil bli stående i norsk kunsthistorie som noe helt spesielt.

– Hva var spesielt utslagsgivende for hans gjennombrudd?

– Hans måte å takle publikum og media på. De siste årene framstod han mer og mer som en medieklovn, noe som gjorde at han ble verdensberømt i Norge, men samtidig skygget det for seriøsiteten i kunstnerskapet hans. Det opplever jeg som ganske trist, sier Elton.

Pushwagner

Se Pushwagners liv i bilder

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Terje Brofoss, også kjent som Pushwagner, døde i dag 24. april 2018. Han ble 77 år gammel.

Petter Mejlænder, som har skrevet biografi om Pushwagner, sier det er godt å tenke på at han fikk realisert den store drømmen om et kunstnerliv:

– Å få gledet publikum og utfolde seg med hud og hår for offentligheten. Det var en stor lykke for ham å oppleve hvor begeistrede folk var for bildene hans og han ble så folkekjær. Han fikk jo støtte fra de mest uventede kanter. Alle ville ha bildene hans, alle forstod bildene hans, selv om de ikke alltid forstod bildene i motivene. Han lagde bilder som alle umiddelbart fant noe i.

Lørdagsportrett av Hariton Pushwagner fra september 2015

Terje «Pushwagner» Brofos er død etter et kort sykeleie. Denne reportasjen lagde Lørdagsrevyen om ham i 2015.

– Fikk mange til å verdsette kunst

Gunnar Krogh-Hansen, som er kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel sier til NRK at Pushwagner har fått veldig mange til å kjøpe og verdsette kunst.

– Man kan ikke skrive norsk kunsthistorie uten at Pushwagner er en del av den. Men han er ikke kunsthistorikernes favoritt. Det har vært en del masseproduksjoner som var laget for å selge, noe som ofte er litt uglesett i kunsthistorikermiljøer, sier Krogh-Hansen.

Han sier at Pushwagner også alltid hadde en drøm om å bli berømt.

– Han så veldig opp til Andy Warhol og andre popart-kunstnere som slo igjennom, og det greide han veldig bra. Han tjente masse penger på kunsten sin, så i så måte er det et fullendt kunstnerskap.

Rolf Stavnem, daglig leder for galleri Fineart på brygga i Kragerø.

Rolf Stavnem, daglig leder i galleriet Fineart.

Rolf Stavnem, som er daglig leder i Fineart, sier dette om dødsfallet:

– Det er veldig trist å tenke på at han har tegnet sin siste tegning, men hans kunst kommer til å leve videre, utstillinger kommer til å vise fram kunsten og heldigvis henger det Pushwagner hos mange heldige mennesker rundt om i Norge. Han blir med det rette karakterisert som Norges Andy Warhol og det kommer mange til å sette pris på i mange år framover.

Skur 13

Skur 13 på Filipstad er dekorert med Pushwagners verk. Pushwagner har spesiallaget motivet "Movement" for skuret i samarbeid med Fineart.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Samarbeidet tett med Axel Jensen

Pushwagner var utdannet ved Statens Kunst- og håndverksskole i 1958–1961 og Statens Kunstakademi i 1963–1966.

Hans kunst var preget av hippietidens samfunnskritikk, flower power-idealer, psykedelia og popkunst. Typisk var malerier på store formater og kraftige farger, utført i en egen tegneseriestil. Scener fra moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse og bymiljøer med skyskrapere, alt med en kritisk brodd, var typisk for kunstneren.

Blant hans mest kjente verker var DADADATA: «En dag i familien Manns liv,» malerier opprinnelig fra 1970-årene, senere laget som kortfilm av Wendy Tollefsen Woodbury og Sven Palhson.

Han illustrert flere av Axel Jensens bøker. I 2007 ble utgivelsen av Pushwagners tegneserieroman «Soft City», opprinnelig laget i 1969–1975, en suksess. Den vant Sproingprisen for beste norske tegneserie, og solgte i over 10.000 eksemplarer.

Kulturstrøm

  • Første LGBT-film fra Bollywood

    For første gang lar en stor Bollywood-produksjon et forhold mellom to av samme kjønn være kjernen i et kjærlighetsdrama. I et intervju med BBC forteller regissøren at intensjonen var å lage en familiefilm som er med å normalisere homofili. India opphevet i september i fjor en lov som forbyr homofil sex.

  • Klimaprotest mot Londons moteuke

    Demonstranter blokkerte veien inn til flere av London Fashion Weeks arrangementer i dag. Kledd i svart og med banner med påskrift «rebel for life» oppfordrer de motebransjen til å ta miljøansvar og stoppe overforbruk. Aktivistene som tilhører gruppa «Extinction Rebellion» ber moteindustrien snu om og bruke sine krefter i kampen mot klimaendringer.

    Laster Twitter-innhold