Sangerne Anna Maria Friman, Linn Andrea Fuglseth og Torunn Østrem Ossum i Trio Mediaeval har solid bredde, blant annet middelaldermusikk fra England og Frankrike, samt samtidsmusikk.
Det er ikke så overraskende at de nå har kommet med en folkemusikkplate. "Folk Songs" er kjente og ukjente, religiøse og verdslige sanger, sunget og tolket på nytt.
Nyskapende produksjon
Det begynner lovende. Det lisle bånet. Et fantasifullt arrangement, tre sangere med senkede skuldre som til en hver tid vet hvor de har hverandre i musikken. Og Birger Mistereggen, da; perkusjonist og munnharpespellmann, som gir sangene en ekstra snert og sparker tonene i folkemusikkretning.
Flerstemmig vokal i norsk folkemusikk er ikke nytt. Noen ganger kan jeg også høre inspirasjonskildene til Trio Mediaeval, i sangteknikkene og i arrangeringen.
Gruppa har jobbet sammen i 10 år med tidligmusikk, og tar her med seg noen av tidligmusikkens harmonier og stilidealer inn i folkemusikken. Derfor oppfatter jeg "Folk Songs" først og fremst som en nyskapende produksjon. Og den er viktig. For også folkemusikken må videre, ikke bare mot pop, rock og jazz. I Trio Mediaevals musikalske landskap blomstrer mange av de gamle tonene. Og de viser seg fra en litt annen side.
For pent og pyntelig
Jeg liker platas neddempethet; når sangerne i svake lydpartier får fram rike klanger. Det er vakkert. Og behagelig. Noen ganger litt for behagelig. For jeg skulle ønske meg mer motstand.
Bare unntaksvis hører jeg litt friksjon, særlig de gangene trommevirvelen settes i gang, eller når de virkelig lar fantasien ta tak i arrangementene. Hovedinntrykket er likevel at det er blitt for pent og pyntelig. Og med altfor mye klang på produksjonen, som legger seg som et slør over de musikalske detaljene trioen behersker så godt.
