Hva vet vi om bakgrunnen for at somaliske sjørøvere herjer langs den langstrakte kysten i Øst-Afrika? Norge har sendt fregatten ”KNM Fridtjof Nansen” til Adenbukta for å hindre at skip blir kapret av de somaliske bandittene. I årets første utgave av tidsskriftet ”Internasjonal politikk” blir temaet belyst i flere artikler.
I nyhetsmediene blir det skapt et inntrykk av at bakgrunnen for situasjonen er at Somalia har gått i total oppløsning og at piratene har skjønt at de kan tjene gode penger på å ta seg om bord i skipene som passerer kysten. Dette er absolutt en del av bakgrunnen, men etter å ha lest ”Internasjonal politikk” sitter jeg igjen med et langt mer nyansert bilde enn at dette kun handler om anarkistiske banditter fra et land som har gått i oppløsning.
Big business
Somalierne tar seg om bord i store fartøyer og krever eventyrlige summer i løsepenger for å slippe fri skip, last og mannskap. Somalierne opererer med høy risiko. Raske båter, effektive våpen og erfarne sjøfolk er oppskriften på suksess for sjørøverne. I 2007 ble det registrert 282 sjørøverangrep globalt. De fleste skjedde utenfor den afrikanske kysten. Det er store penger å tjene. I mars 2008 måtte danske redere betale 700 tusen amerikanske dollar for å få frigitt et skip som var kapret av somaliere.
Europeisk tjuvfiske
Før borgerkrigen brøt ut i Somalia på begynnelsen av 1990-tallet levde mange av dagens pirater som fiskere. Men etter at landet brøt sammen, eksploderte tjuvfisket. Forsker Morten Bøås skriver i sin artikkel ”Pirates of Somalia” at somalierne hevder at kystfisket ble ødelagt ”av en kombinasjon av overfiske av europeiske fabrikktrålere som utnyttet det tomrom som ble skapt av sammenbruddet i 1991, og dumping av giftig avfall utført av utenlandske skip. (…) Det er derfor ikke helt uten belegg når piratene omtaler seg selv som ”Kystvakten”, skriver Bøås.
Eller for å sitere en fiskers uttalelse til BBC:”Når fisken er borte, tar vi hva annet havet gir”.
Feil strategi?
Fregatten fra Norge er en del av EUs styrke Task Force Atalanta i Aden-bukta. Vi bruker flere hundre millioner kroner på vårt bidrag. Er det grunn til å stille spørsmål ved strategien som er valgt? Morten Bøås skriver at han til en viss grad har forståelse for dem som utfører aksjonene. ”Dette handler om mer enn kriminalitet, og løsningen ligger ikke først og fremst i militære aksjoner”, skriver han. Bøås mener at det er nødvendig å søke løsninger med annet enn våpen.
Terrorlink tilbakevises
I flere av artiklene i bladet blir det tilbakevist at det er en sammenheng mellom sjørøveri og internasjonal terrorisme. Douglas Bulloch skriver i artikkelen ”Fanget av historiske paralleller: Idylliseringen av hodeskaller og korslagte knokler” at det ikke eksisterer noen strategi for å finne løsninger på problemet utenfor den somaliske kysten. Han mener også at mengden av sjømakt i området er så til de grader overdimensjonert. Artiklene i ”Internasjonal politikk” gir grunnlag for en offentlig debatt om hva vi egentlig er med på i Adenbukta. Tidsskriftet som har kommet ut siden 1937, og som i dag utgis av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), bør bestrebe seg på å nå ut til flere lesere. For perspektivene er for viktige til at de kun blir diskutert i innenfor akademia.
Sjørøver og keiser
Kirkefaren Augustin gjengir en historie om en sjørøver som er tatt til fange av selveste Aleksander den store. Kongen spurte mannen: ”Hva er det som driver deg til å herje på havet?” Og sjørøveren svarte med hemningsløs frekkhet: ”Det samme som driver deg til å herje på landjorden! Men fordi jeg gjør det med en liten skute kalles jeg sjørøver. Fordi du har en mektig flåte kalles du keiser.”
