Til bords med Sokrates
Xenofons dialog om gjestebudet i Athen framstiller en annen Sokrates enn han vi kjenner fra Platon. Sokrates er morsom og kjapp i replikken, en urban menneskekjenner som suverent veksler mellom alvor og skjemt. Sokrates leverer vittige provokasjoner mens han forsyner seg med god mat og drikke, skriver Manfred Geier i «Worüber Kluge Menschen Lachen»
Og Xenofon har et annet «blikk» enn Platon. Han er ikke bare opptatt av den alvorlige og «høyverdige» samtalen mellom menn, der spørsmål av stor betydning for det gode liv diskuteres. Xenofon har blikk for det trivielle, for upåaktede replikker og ufrivillig komikk: «Når menn av høy byrd og god bakgrunn skal siteres vil jeg ikke bare nevne det de sier når de har forberedt seg og tenkt i gjennom hva de mener – men også det de sier som et slags tidsfordriv, for spøk og for å dele på sitt gode humør». Xenofon fyller ut Platons versjon av Sokrates og gjør ham gjenkjennelig og menneskelig for oss.
La oss feste
Den rike Kallias møter Sokrates og et par av hans elever på gata. I gymsalen har akkurat den smellvakre Autolykos vunnet en boksekamp og Kallias vil feire. Alle stikker hjem til Kallias, men der er et problem: Autolykos er så velskapt og tiltrekkende at gutta får problemer med å holde samtalen i gang. De ligger bare der og slurper vin og ser med slørete blikk på Autolykos. De forsøker å holde i gang en samtale om Eros, men ingen av gjestene er særlig interesserte.
Da banker det på døra og inn kommer Philippos, spøkefuglen og spasmakeren. Man kalte ham for «Gelo-topoioi» lattermakeren. En fattig fark som kunne få mat og drikke hvis han klarte å få gjestene til å le og komme i stemning. Slike profesjonelle komikere skal det ha vært mange av i Athen, dermed har det også vært bruk for vitsesamlinger og tekster der komiske fortellinger var organiserte etter tema og innhold. Slik Philogelos er.
Vinpøbel
Sokrates nekter ikke seg selv verken vått eller tørt i løpet av selskapet, men han advarer mot for mye drikking. «Skjenker vi oss for mye vin mister vi både syn og hørsel og blir bare liggende å snøfte uten å si et fornuftig ord. Det beste er om vi skjenker oss av små kopper for da gjør vinen oss myke og i godt lune, slik at vi kan spøke og snakke åndfullt om hverandre»
Nå gjør Xenofon Sokrates innspill til gjenstand for en spøkefull og ertelysten samtale mellom gjestene: «Hva er det egentlig du mener, Sokrates? At vi er vinpøbler? Hva er det med vinen som plutselig gjør oss paranoide, driver oss til ville utfall og handgemeng? Fortell oss, Sokrates, hva du mener en vinpøbel er?» Nå følger en oppstemt samtale, full av vitsing og lek blant venner som setter stor pris på hverandre, og til slutt tilstår Sokrates: «Spør du meg hva en vinpøbel egentlig er – ja så kan jeg ikke svare, men» Sokrates sikter til vennene sine; «hvis dere spør meg hvordan vinpøbler tilsynelatende er – ja da kan jeg svare….».
Musikken
Jazzens historie er uløselig knyttet til humor, fest og showbusiness. Jazzmusikerne kom på jobb om kveldene i klubben i Harlem, på Manhattan, i Greenwich Village – slik Philippos, lattervennen kom på jobb i selskapet hos Kallias. Og slik Philippos muntret gjestene har jazzmusikere muntret, gledet, ergret og forført gjestene i baren og på dansegulvet. Skapt stemning.
I denne utgaven av Studio Sokrates har Knut Borge valgt ut to smilende nummer fra jazzhistorien. Nedenfor finner dere lenker til nettstedet Allmusic der alle opplysninger av interesse om innspillinger, musikere med mer framkommer. Ja, og vi tar gjerne i mot innspill og kommentarer fra dere som hører på oss. Send oss gjerne en e-post til Studio Sokrates.
1: Louisianna Fairytale: Fats Waller
2: Five Guys Named Moe: Louis Jordan and his Tympany Five