(Ill: Paleontologisk Museum på Tøyen i Oslo)
I permperioden (290-245 millioner år siden) var det en god del dunder og brak rundt omkring på jorda. Kontinentene suste omkring og kræsjet med hverandre over en lav sko, og da var det ikke rart om det ble både jordskjelv og vulkanutbrudd. Klimaet forandret seg temmelig mye, og sumpene fra karbon ble til tørre barskoger. Flere steder på kloden bredte svære ørkener seg, og mange av de grunne havområdene tørket ut og ble i stedet enorme saltsjøer.
Reptilene overtar, og legger et skikkelig egg!
(Ill: Paleontologisk Museum)
I denne tiden var det ikke så greit for amfibier, som trenger en dukkert rett som det er. Derfor var det etter hvert reptilene som tok over. Reptilene i perm lignet i grunnen en del på pattedyr, og i løpet av perioden spredte de seg langt innover de tørre kontinentene.
På veien fant de opp noe temmelig smart. I stedet for å få bløte egg som måtte ligge i vann, utviklet de eggskallet! Når reptilbabyene samtidig fikk med seg en real matpakke i form av plomme og eggehvite, hadde de det helt supert inne i eggene sine selv om det var både tørt og goldt utenfor. Men en dag var det slutt.
Den store krisa
(Ill: Paleontologisk Museum)
For 245 mill år siden skjedde det nemlig noe forferdelig. Nesten alle dyra og plantene døde ut, men selv om paleontologene kunne gjort nesten hva som helst for å få vite hva som hendte, har de ennå ikke greid å finne det ut. Trilobitter og svamper og urtidsskjell døde ut etter tur nede i havene, og oppe på land måtte de aller fleste av reptilene og panserpaddene gi tapt. Plutselig ble verden nesten tom!
Likevel er det sjeldent noe som er så galt at det ikke er godt for noe, og man kan på en måte si at krisa for 245 år siden var griseflaks for dinosaurene. Etter at de fleste hadde dødd ut var det plutselig ledig plass til nye dyr over alt, og en hel haug med splitter nye reptiler var snart på pletten i det en ny tidsperiode tok form.