Forlagene har gitt ut ca 40 julehefter også i år. Det er gamle klassikere, trofaste slitere og nye spreke konkurrenter.
Da er jula er her
Tegneserieentusiasten mener at jula er i gang når han ser de forskjellige fargeklattene i butikkhyllene.
–-De kan komme med marsipanbrød og julemenn allerede i september, men men for meg er ikke juleforberedelsene i gang før juleheftene kommer siste helga i november, ler Arild.
Wærness har interessert seg for tegneserier hele livet., og han har hatt en rekke ulike roller i og omkring denne kunstarten. Best kjent er han som tidligere sjef for tegneseriefestivalen Raptus.
Konservativt marked
Det første tegneseriejuleheftet ble gitt ut i 1911 og het "Knold og Tot i skole". "Nr. 91 Stomperud" kom som julehefte for første gang i 1938.
De fleste nordmenn velger nok fremdeles de gode gamle julestripene, som Knoll og Tott, Stomperud og Disney-selskapets fremste tegner Carl Barks julehistorier. Men nye titler haler innpå, f.eks Nemi og Pondus.
Likevel vil Wærness trekke frem klassikerne.
– Mye er ved det gamle, med bare et par endringer. Knoll og Tott, Fiinbeck og Fia er blant de eldste, og nok en gang må jeg si at de eldste er best. De står stødige som påler. Og selv om de fleste seriene er utdaterte, er figurene like aktuelle i dag, mener Arild Wærness.
– De norske er best
For Arild Wærness er et av høydepunktene hvert år å se hva som dukker opp blant de norske juleheftene. Og det er positive opplevelser når man blar i både "Vangsgutane" og "Ingeniør Knut Berg" .
Det er ikke tvil om at "Flåklypa" har i år begeistret tegneserieeksperten, på samme måte som i fjor.
– Det heftet er fantastisk både når det gjelder innhold, tegninger og ikke minst julesteming. Det er vakkert, sterkt og heftig, mener Wærness.
"Kollektivet", med sin magi og dagligdagse realiteter har Wæraas også falt for. Det heftet tror han forøvrig ungdom som er yngre enn han selv, vil like.
