ORBO & The Longshots har de siste par årene vært et velkjent band på Bergenske konsertscener.
De ga ut sin første plate "Seven" under Bergenfest i 2005. En plate som var innspilt i Nashville, og som hadde Claudia Scott som produsent og legendariske Kevin Welch som gjesteartist på en av låtene. Det er jo ikke fritt for at en slik plate fikk et visst Countryrock-preg, og er en meget god plate i den sjangeren, også kjent under en rekke navn som f.eks Americana.
ORBO
Under åpningskonserten på årets Bergenfest, der Chris Hillman og Herb Petersen ga til beste en sjarmende tur gjennom amerikansk rockhistorie, men ble allikevel blåst av scenen av William Hut med et usedvanlig rocka Orbo & The Longshots i ryggen.
Når kveldens hovedattraksjon, Tift Merrit, var ferdig gikk så ferden til Kamelon der ORBO & The Longshots hadde releaseparty på sin nye EP "Dead Man Walking".
Og her fortsatte ORBO rockeøset han startet bak William Hut litt tidligere på kvelden. Borte var country-skjortene, borte var countryrock. Det som stod igjen var et avsindig tøft rockeshow som man sjelden hører nå til dags. Kombinasjonen ORBO (Ole Reinert Berg-Olsen) og Ine Tumyr på vokal er ikke bare god for øret, det er nemlig ingen uting at ORBO er rocka og tøff som få, og at Tumyr er usigelig søt med det steinkule håret sitt. Men det var vel musikken dette skulle handle om.
ORBO hadde nemlig tatt turen til rockens vugge for å lage plate. Innspilt i Sun Studios i Memphis var inspirasjonen soleklar. En anelse blues, og en kraftig andel heftig rock'n'roll var oppskriften. Jeg kan ikke huske sist jeg hørte et norsk band gjøre den typen rock'n'roll med egne låter. ORBO anbefales.
Ine Tumyr
EPen, Dead Man Walking er som sagt innspilt i Sun Studios i Memphis, og har 4 låter som alle vitner om ORBOs musikalske utvikling.
Turen til Memphis er også filmet av Gerilja Film, forhåpentligvis vil denne bli vist for allmennheten en gang i fremtiden.
Den første låten, "Dead Man Walking" er en saftig 50-talls groover med et saftig jazzkomp i bunnen. ORBO synger utrolig bra, og i motsetning til dagens trend der norske artister som synger på engelsk høres ut som om de har gått engelskurs hos Thor Heyerdal, så høres ORBO ut som om han kommer fra tjukkeste Texas.
Låt nr to, "Taking my Baby Home" bringer tankene til Springsteen, Tom Petty og gammel Mellencamp. Rettere sagt, denne låten hadde Bruce selv vært meget fornøyd med å ha skrevet. Et utrolig fengende refreng, og en sound som Tom Petty strebet etter i sine glansdager. Legg merke til gitarlyden på slutten av låten, det høres ut som om Mike Campbell i The Heartbreakers har tatt turen innom Sun Studios denne dagen.
Tredje låt, "Go To Hell". Her er det ORBOs medvokalist Ine Tumyr som står for hovedvokalen.
En sterk låt, med et tydelig 50-talls sound. Koringen gjør at denne låten kunne vært utgitt av et jenteband på 50-60 tallet uten at noen hadde blunket.
Platen avsluttes med "Lovedog". Man spiller ikke inn plate i Memphis uten å trekke inn litt deltablues. Dette har også ORBO forstått, og har fått med seg Mike Henderson på gitar. Henderson, en tidligere bandkompis av Kevin Welch fra bandet The Roosters, trakterer en bluesgitar som er UTROLIG fet. Du kan nærmest føle at du står på toppen av Beale Street, og kjenner heten, musikken og lukten av grillet kjøtt slå imot deg.
ORBO er klar for norgesturné, jeg anbefaler alle som har savnet god gammeldags rock'n'roll til å kjenne sin besøkelsestid.
Anmeldt av Rune Letrud
ORBO