Sven Kærup Bjørneboe
"Onkel Jens. Et familieportrett"
Aschehoug 2001
Sven Kærup Bjørneboes biografi ”Onkel Jens. Et familieportrett” må leses på denne måten: som en lang festtale. En festtale med brodd riktignok, en antibiografi, som Kærup Bjørneboe selv ynder å kalle den. De biografer som til nå har gjort dypdykk i forfatterens liv og forfatterskap står i fare for å få sitt pass påskrevet som ”amatørpsykologer” og ”småmannsgale”. Men Kærup Bjørneboe har ved å plinge på krystallglasset og reise seg selv satt seg i glasshus.
Internt om familien
Boken om ”Onkel Jens” er underholdende idet Kærup Bjørneboe er en nær slektning av Jens Bjørneboe og således kan kaste nytt lys over de interne familieforholdene.
Men dette er også bokens svakhet: Kærup Bjørneboes fremstilling av Jens Bjørneboe er preget av kampen for å avlive mytene rundt forfatterens liv. Hovedkilden er Kærup Bjørneboe selv, noe som fører til høy grad av subjektivitet og dertil problemer med å gå kildene etter i sømmene.
Muntlige sleivspark
I tillegg kan den muntlige formen boken har, føre til sleivete uttrykksmåter som at storesøsteren ”Eva” hadde ”vidåpen port” eller at jenta som ble forurettet i utuktssaken mot Bjørneboe var ”nokså løpsk”.
En annen innvending er det at boken dreier seg i mindre grad om Jens Bjørneboe, enn om mor og far Bjørneboe med barna Eva, Ole Andreas og Jens.
Avlivning av myter
Når det gjelder homofili- og gymnasutkastelsesmytene vil mange mene Bjørneboe selv bidro til å holde disse i live.
Men Majas hittil uangripelige rolle som linerle-mor og sannhetsvitne i forhold til sin sønns forfatterskap og liv, får imidlertid et skudd for baugen i boken. Det tegnes et lite flatterende bilde av en autoritær mor som etter sin 20 år eldre ektemanns død vanskjøter både familierederi og formue gjennom en vanvittige pengesløsing.
Fremskyndet sin død
Bjørneboes selvmord blir også satt i et annet lys i det Kærup Bjørnebo avslører at onkelen var døende av skrumplever. Det kommer frem at Bjørneboe kan ha tatt sitt liv i et anfall av smerte og dødsangst.
”Onkel Jens” er underholdende nok i all sin anekdotiske og muntlige form, men blir fort en noe krampeaktig kamp for å avlive mytene rundt Jens Bjørneboes liv.
Av Synne Hedlo
Kulturnytt, NRK P2, 8. august 2001.
