Hun er forsker, arkeolog og underviser i temaet kunstkriminalitet for politistudentene.
Våpenhandel, narkotikasmugling og kunsttyverier er alle sider av den organiserte, internasjonale kriminaliteten. Kunstkriminaliteten er like utbredt som de andre.
Økokrim har ingen tall på omfanget. Men Interpol sier at kunstkriminalitet er blant de fire største når det gjelder antall objekter omsatt og pengesummene involvert.
Hvitvasking
– Tyveri av kunst og kulturminner egner seg også for å hvitvaske utbyttet av annen organisert kriminalitet. Norge er ideell som lagringsplass for tyvegodset, sier Rasmussen.
Hun begrunner dette med relativt åpne grenser, langt mellom folk og god plass.
– Politiet leter ikke så aktivt etter stjålet kunst, sammenlignet med ressursene de bruker på narkotikahandel, sier hun.
Én hos Økokrim
Hos Økokrim er det én ansatt som er øremerket til å jobbe med kunstkriminalitet.
– Sett i lys av at dette er alvorlig organisert kriminalitet, synes jeg det er håpløst få, sier Josephine Munch Rasmussen.
Seksjonsleder i Politidirektoratet, Morten Ervik, er ikke enig.
– Sak for distriktene
– De aller fleste sakene skjer, og etterforskes, i ett av de 27 politidistriktene her i landet. Det er der ressursene settes inn, sier han.
Han understreker også at Økokrim kan hjelpe distriktene med flere ressurser dersom sakene er store og alvorlige. Han synes ikke at kunstkriminaliteten helt kan sammenlignes med annen organisert kriminalitet.
– Den bekjempes ikke av Økokrim alene, men av politiet i distriktene, sier han.
Gjør åpenheten Norge til et drømmeland for kunsttyver?
– Det gjelder jo ikke bare Norge, men også de andre landene rundt oss. Men det gir jo også muligheter for samarbeid over landegrensene og med Interpol, som har en egen database for stjålet kunst, sier Ervik.
Basen har registrert over 360.000 stjålne kunstobjekter fra hele verden. Denne helgen kunne 25 nye gjenstander legges til listen, da innbruddstyver brøt seg inn på Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum midt i Bergen sentrum natt til lørdag.