Direkte fra pressekonferansen
PR og informasjonssjef Anna Tillgren hos Sonnevis forlag, Albert Bonniers Förlag, jublet da hun fikk beskjeden.
- Jeg skrek av glede. Det er fantastisk at han får denne prisen. Det er veldig fortjent. «Oceanen» er et mesterverk, men det er er vanskelig å si hvor mye denne prisen vil bety.
Komiteen begrunner tildelingen med at Sonnevis poesi er i stadig dialog med så vel de politiske og sosiale hendelsene som de personlige spørsmålene om skyld og ansvar:
"«Oceanen» er et hav av ord man kan senke seg ned i og la seg bli omsluttet av. Den spenner over et liv og en poesi som ennå er levende, som ikke er avsluttet og som er søkende. Med en intens nødvendighet skriver Sonnevi poesi som er i stadig dialog med så vel de politiske og sosiale hendelsene som de personlige spørsmålene om skyld og ansvar."
Favoritt
Sonnevi er født i 1939 i Lund i Sverige. Han debuterte i 1961, og anses for å være en av Nordens mest betydelig samtidsdiktere. Sonnevi har vært nominert til prisen hele seks ganger, og hadde et klart favorittstempel før prisutdelingen.
Edvard Hoem, som var nominert til årets pris med romanen «Mors og fars historie», er ikke overrasket over tildelingen.
- Han er en verdig vinner. Sonnevi har blitt innstilt mange
ganger, han er en stor og betydelig poet i Norden. Han har holdt på siden 60-tallet, og i sin 40 år lange karriere som lyriker har han vært både populær og kontroversiell. Han skriver om store temaer som vennskap, død og kjærlighet, sier Edvard Hoem til NTB.
Oppgjør
Astrid Trotzig, det svenske medlem av bedømmelseskomiteen til Nordisk råds Litteraturpris, beskriver "Oceanen" som et bilde på utopi, for demokrati, for viljen til å gjøre det riktige og velge rett. Hun mener diktene synes som et oppgjør med Sonnevis politiske overbevisning, et oppgjør med venstresida:
"Selv om døden er så påtakelig nærværende i hele diktsamlingen, er det en tendens til at døden er omgitt av et skinn, ikke nødvendigvis rosa, men et skinn som skjuler dødens virkelighet, dens brutale og stygge ansikt. Kanskje vil jeg bare minne om at havets virkelige krefter ikke er en metafor, men er liv og død", skriver Trotzig.