Påtroppende bestefarsnisse
Jul er for Ivar Dyrhaug den tiden av året da han bare går fra hus til hus og eter. Familiefestene står i kø, i den grad at han kan våkne opp midt på natten i ren angst for at han skal sprekke av forspiselse.
- Målet for julen i år er å begrense utskeielsene, sier Ivar, og heller drive litt fysisk fostring.
Men han ser ikke helt ut som han tror han skal få det til.
Familiens sovende nisse
Dessverre blir denne artikkelen det eneste stedet noen får se Ivar med nisselue i år - barna er blitt altfor store til å la seg lure av fars nissedrakt lenger. Nisserollen julaften var ellers et av julens store høydepunkter:
- Jeg gikk langt i å forberede meg, forteller Ivar, og jeg ble aldri ferska. Jeg sa til ungene at jeg måtte hvile litt, før jeg tok en lang tur ut, og kom tilbake gjennom naboens hage. Da kunne barna se meg langt unna, og stå i vinduet og følge med på at jeg kom opp til huset.
Men selv om det er lenge siden han hadde barn som var mottagelig for julenisser, er det ikke så lenge til neste gang. For til neste år blir Ivar bestefar, noe han gleder seg til - ikke minst på grunn av julen.
- Jeg blir vel ikke julenisse til neste år heller, sier Ivar, men året etter der håper jeg å få trekke i kostymet igjen. Bestefarsnisser er jo også de eneste ordentlige nissene - det er en magisk rolle.
Gi meg solen!
Av familien er han regnet som en vanskelig mann å finne presanger til. Men så er Ivar heller ikke snau i ønskene sine: i år ønsker han seg intet mindre enn solen og lyset tilbake.
- Jeg hater kulden og mørket, forteller han, og ønsker meg egentlig ingenting annet enn sol og varme til jul.
Subsidiært er han fornøyd med hva som helst, bare det er elektrisk og durer. Men hva kjøper man til en mann som faktisk allerede har fått golfputtemaskin for flere år siden?
- Den beste presangen jeg har fått i de siste årene er et ratt som kunne kobles til bilspillene på PCen, sier Ivar. Og det er utslitt nå...
Og kjenner vi familien Dyrhaug rett, så sitter vel Ivar og spiller ennå.