I kjølvannet av 22. juli har debattmiljøet på nettet blitt diskutert. Er kommentarfeltene et rottereir av ekstreme meninger eller er det et demokratisk sted som fremmer viktig debatt?
Nytt fenomen
Espen Egil Hansen er redaktør for VG nett, en av Norges største nettaviser. Hansen forteller at VG har gjort flere innstramninger etter terroren ifjor sommer.
- Vi har knyttet kommentarfeltene opp mot Facebook, slik at alle som er med i debatten fremstår med navn og bilde. Dessuten har vi steng kommentarfeltene om natten.
– Har tonen har blitt bedre?
– Nei, jeg opplever at på noen debatter er det en større aggresivitet nå. Et annet fenomen er at endel mennesker mennesker er villige til å fronte veldig tøffe standpunkt også med fullt navn.
– Mange trodde at problemet var anonymitet, men folk kommer med sterke rasistiske ytringer selv med åpen identitet. Særlig i innvandringsdebatter. Det så vi ikke for et år eller to siden, sier nettredaktøren.
Nettredaktør Espen Egil Hansen i VG sier at avisa ikke stenger så mange ute som det de gjorde før. – Det betyr at vi er i ferd med å lykkes med de grepene vi har gjort, sier han.
Foto: Dang Trinh / NRKFravær av dritt
– Det er misforstått at løsningen på grisete debatter er at man må bruke fullt navn. Vg sletter færre kommentarer enn før, men spørsmålet er om vi da har fått en god debatt. Er fraværet av dritt det samme som kvalitet? spør Ida Aalen, interaksjonsdesigner hos NetLife Research. Hun jobber med å lage gode kommunikasjonsverktøy for bedrifter.
Aalen peker på at selve utformingen av kommentarfeltene kan invitere til usakligheter.
– I nettavisene er gjerne boksen der du skal si hva du synes plassert over kommentarene og ikke under. Det betyr at du først skal si hva du mener og hvis du gidder kan du lese hva de andre har kommentert.
Ida Aalen mener selve designet på nettkommentar-feltene ofte signaliserer at 'ingen bryr seg om det som står her'.
Foto: Ida Aalen / NRKJournalistene må delta
På nettsidene til VG er det ikke alle saker det er mulig å kommentere.
– Hensikten med kommentarfeltet er å utvide perspektivet på saken, sier Espen Egil Hansen. Det er en mulighet for leserne til å bidra. Vi legger til et kommentarfelt på saker der vi mener leserne har et godt utgangspunkt for å bidra.
Men hvordan kan debatten i nettavisene bli mer konstruktiv? Aalen men et grep er at journalistene bør delta i kommentarfeltene.
- Et klassisk eksempel er et billedsammfunn som heter Flickr. Det har mange millioner brukere og tonen er påfallende hyggelig.
– De første tusen som ble medlemmer for mange år siden fikk hyggelige kommentarer på bildene sine fra Flickr-redaksjonen. Det forplantet seg videre og nå er alle sosialisert inn i den positive tonen, forteller Ida Aalen.
