Merethe Lindstrøm
Natthjem
Aschehoug 2002
Merethe Lindstrøm har markert seg som fremragende novellist, og hun har fått stor anerkjennelse for romaner som "Steinsamlere" (1996) og "Stedfortrederen" (1997). Derfor er det merkelig at årets "Natthjem" er så svak og puslete.
Billige poeng
Merethe lindstrøm når ikke gjennom denne gang, mener NRKs anmelder.
Romanen er et forsøk på å gi et bidrag til den etter hvert svært omfattende litteraturen om barn som blir forsømt av foreldre i det de går fra hverandre. Men når Inge blir "Ingen" i løpet av romanen, tyr Lindstrøm til altfor billige språklige poeng.
Moren Mai har selv opplevd en krise som barn. Hun fikk - eller tok - for mye ansvar for broren Kjartan da han ble syk og mistet hørselen. Hun har anklaget seg selv for det og går i terapi for å fungere bedre som menneske og mor.
Å bli oversett
Men hun fungerer ikke. Mai er skilt fra Inges far, og har to barn med en ny mann. En rettsak har gitt henne retten til å ha Inge hos seg. Men den nye familien krever sitt, og Inge blir oversett. Uforståelig nok stikker han av og til av til faren under påskudd av at han "overnatter hos en kamerat".
Her likner Mai svært på den tankeløse moren i romanen "Kjærlighet" (1997) av Hanne Ørstavik. Men der Ørstavik bygger opp en sterk fortelling med både gode iakttagelser og thriller-effekter, blir Lindstrøms historie helt flat og livløs.
Utilstrekkelig
Noe skyldes kanskje at hun har valgt å fortelle om tankelivet til både Inge og Mai. Det stadige skiftet i fortellerposisjon gjør meg som leser mer sliten enn interessert. Det tilfører ikke historien noe som føles nødvendig for å formidle Inges desperasjon.
Forsøkene på å beskrive flere generasjoners psykiske innvirkning på hverandre, virker heller ikke særlig originalt eller dyptloddende. Leseren føler med Inge og synes synd på ham, men det er ingen tilstrekkelig drivkraft for en hel roman.
Inge er vitne til at kameratene plager en jente de kaller Mongolia, hun har antagelig Downs syndrom. De stenger veien for henne og sier: "Du kommer ikke gjennom her". En liknende opplevelse har jeg i forhold til hele Lindstrøms tekst. Det er noe som ikke kommer gjennom.
Tom Egil Hverven
Boktilsynet, NRK P2