Grevlingens favorittmat er mark!
Det er lettere for grevlingen å forsyne seg av vår overflod, enn selv å dra ut på jakt. Dyrets korte bein og klumpete kropp forhindrer den fra å jakte på raske pattedyr.
I sitt naturlige element som er hager, kirkegårder og jorder på landet, livnærer den seg av meitemark, som er livretten. Der det er lite meitemark spiser den i stedet snegler og insekter. Den tar også døde fugler, fugleegg og musebol.
Tørr bolig
Slik bor grevlingen.
Grevlingen graver ut sitt hi i steinrøyser eller under uthus og låver. Den velger plasser hvor boligen blir tørr og fin. Etter at grevlingen er blitt mer urban, er det garasjer og kjellere som velges ut til bolig. Grevlingen bor i hiet sammen med sin familie. Hiene brukes gjennom flere generasjoner.
Nærsynt
Grevlingen er veldig nærsynt og navigerer seg fram etter lukt. Dyret har en duftkjertel under haleroten som brukes til å markere sitt revir. Den gnir duftsekretet på steiner og røtter for å signalisere at dette er mitt område. Det er ikke bare omgivelsene grevlingene markerer. Familiens dominante grevling markerer også sine medlemmer. Dette er til stor hjelp når de nærsynte dyrene møtes.
Farlig?
Mytene vil ha det til at Grevlingen er aggressiv. Sannheten er at den er en fredfull krabat.
Det er mange myter knyttet til grevlingen. Det blir fortalt at den biter til den hører beina i menneskekroppen knase. At en derfor bør gå med koks i buksebeina er ren overtro. Dyret er en fredsom liten sjel, men freser og knurrer hvis den blir skremt. Akkurat som andre dyr.
Liker ikke sterk lukt
Har du grevling i din nærhet kan du prøve å få den bort ved bruk av salmiakk. Dyret liker ikke sterke lukter Et godt tips er å sette ut noen bokser med salmiakk der grevlingen ferdes.
Du kan også skremme den bort med lyder. Heng opp remser av aluminiumsfolie eller sett opp små plastvindmøller (slike som barna bruker på 17. mai) og grevlingen vil finne seg et nytt sted å være.