NRK Meny
Normal

DeVotchKa: How It Ends

USA gjenoppdager sine egne røtter, og en stille voksende klassiker har omsider kommet seg over havet.

Fra filmen Little Miss Sunshine

Little Miss Sunshine: Filmen som satte DeVotchKa på kartet

Foto: 20th Century Fox

Den ble spilt inn i ørkenen i Arizona for tre år siden, selvfinansiert og gitt ut på eget selskap. Uendelig turnering siden har langsomt og sikkert skaffet DeVotchKa en trofast fanskare i den alternative delen av amerikansk offentlighet – den delen som vanligvis omfavner band så forskjellige som Calexico og Gogol Bordello.

Og et eller annet sted midt i mellom der ligger DeVotchKa, med sin blanding av amerikansk folk, meksikansk mariachimusikk og østeuropeiske sigøynertradisjoner.

Prisnominasjoner

DeVotchKas gjennombrudd, om man kan ta så store ord i sin munn, kom i fjor, da to låter fra dette albumet ble brukt som filmmusikk til Oscarnominerte ”Little Miss Sunshine” – med påfølgende Grammynominasjon. Den lille hemmeligheten ble plutselig interessant for et større publikum – og vips! - blir platen nå gitt ut på nytt – i Europa. Og takk for det.

Røtter gjenfunnet

DeVotchKas særegne blanding av øst og vest, nord og sør representerer mer enn bare dem selv. De kommer ut av en bevegelse i amerikansk musikk det siste tiåret, ofte navngitt etter Uncle Tupelos plate fra 1990 – ”No Depression”, eller rett og slett alt.country – alternativ country.

DeVotchKa: How it ends

Senere har særlig Calexico tatt sjangeren videre over grensen til Mexico, og dermed understreket hva det handler om – å se bakover til USAs musikalske historie og gjøre den relevant for dagens verden. I dagens verden oppfører den poiltiske stormakten USA seg barbarisk, og har dermed skapt et behov hos mange amerikanere for å skaffe seg et ståsted, eller rett og slett en identitet.

I denne identiteten er det mer enn bare country og bluegrass som representerer historien. Folk så forskjellige som Natalie Merchant (den gamle vokalisten fra 10.000 Maniacs) og Bruce Springsteen har begge gått tilbake til den opprinnelige protestsangtradisjonen fra det amerikanske 1930-tallet for å finne inspirasjon og låter som kan si noe om Amerika i dag. Samtidig som Calexico og altså DeVotchKa viser at USA er et land av innvandrere. Og DeVotchKa gjør mer enn å føye seg inn i rekken – de er dypt originale.

Elsk Amerika

Det er dette Amerika trenger. I storbyene har de en levende latinobevegelse, som holder på å sette ny standard for salsaen. De har Gogol Bordello og Balkan Beat Box, som blander hard rock med sigøynermusikk. De har Calexico og Uncle Tupelos arvtagere Wilco, som fornyer countrymusikken.

Og de har DeVotchKa – som sammen med alle de nevnte sier klart fra, på sin egen lavmælte måte, at USA fremdeles er en smeltedigel, og fremdeles kommer til å være en betydelig kulturell kraft, om våpenindustrien og presidentfamilien aldri så mye lever sitt eget udemokratiske liv. Det er ingen grunn til å ikke elske Amerika.